1990-tallet

1990

105 boligbyggelag er med i NBBL og disse har aktivitet i 200 kommuner. Mange av lagene har økonomiske problemer på grunn av usolgte boliger. NBBLs interessepolitiske arbeid konsentreres rundt tiltak gjennom Husbanken som kan lette noe på situasjonen. Vanskelige økonomiske tider gjør det helt nødvendig å søke løsninger som kan trygge boligbyggelagenes virksomhet. Kredittkassen presser på for å få til en fusjon mellom OBOS og USBL. NBBL tar opp spørsmålet om etterinstallering av heis og dette blir et viktig felt i alle år etterpå. Topprenta i Husbanken ligger på 13%. NBBL setter i gang en profilkampanje om fordelene ved å bo i borettslag. Det vedtas at alle boliger skal ha brannvarsler og slukkingsapparat, og NBBL engasjerer seg. Individualisering av fellesgjeld introduseres av OBOS.

1991

Boligprisene har sunket i en 3-4 årsperiode og flere havner i et økonomisk uføre som følge av at de blir nødt til å selge bolig med tap. NBBL lanserer sju tiltak mot krisen, blant annet refinansiering gjennom Husbanken og gjeldssanering for de som må selge boligen med tap. Mange nye boliger i regi av boligbyggelagene står tomme. Igangsetting av nye boliger stuper. Enkelte frittstående borettslag står i fare for å gå konkurs. Gjennombruddsår for Bolig- og miljøfornyelse (BOM). Situasjonen for norske banker utvikler seg fra vondt til verre og finansminister Sigbjørn Johnsen ber Stortinget bevilge 6 milliarder til Banksikringsfondet.

1992

NBBL får gjennomslag for sin søknad om krisehjelp og omstillingsmidler. Stortinget bevilger 50 millioner, med signaler om nye 50 millioner i neste års budsjett. Departementet setter ned en «styringsgruppe» for anvendelse av midlene. USBL og Tromsø BBL er de to første lagene som får penger fra krisefondet. Gjeldsproblemene er betydelige og det pågår en opphetet debatt om hvor mange husholdninger som er rammet. En ny gjeldsordningslov etableres. Husbanken får utvidede fullmakter og lånerammer for å bidra. Samtidig kulminerer bankkrisen gjennom at landets største bank, DnC, skriver ned egenkapitalen til null. En stor skattereform vedtas.

1993

Boligsamvirkets Forsikring A/S etableres til dekning av tap ved nye usolgte boliger. Tilbudet får betegnelsen «Fulltegningsforsikring». Stiftelsen Boligsamvirkets fond mot husleietap er den andre risikoavlastende nyordningen som kommer på plass. Boligsamvirkets Data A/S stiftes for å samordne dataløsninger. Omsorgsboliger introduseres som et begrep og boform, og det etableres egne lån- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken. Dette blir et viktig satsingsområde for boligbyggelagene i tiden fremover. Rentenivået i Husbanken ligger til dels over markedsrentene og mange borettslag refinansierer i private banker. NBBL presser på for å motvirke denne utviklingen. Rentenivået er ynkende og gjennom året går boligmarkedet inn i en mer positiv trend.

1994

Fulltegningsforsikringen forsikrer sine første tre boligprosjekter. Det samlede medlemstallet i boligbyggelagene når et nytt bunnivå på 568 000. «En bank ved veis ende?» – det er politisk strid og debatt om Husbankens rolle og funksjon. Regjeringen nedsetter et Statsbankutvalg. NBBLs boligpolitiske arbeid preges av rentesituasjonen i Husbanken, men NBBL engasjerer seg også mot diskriminerende praksis overfor borettslagsboliger i det private kredittmarked. Tilskuddssatsen for bygging av utleieboliger øker vesentlig og NBBL innkasserer dette som en boligpolitisk seier. For første gang i NBBLs historie ønsker ikke OBOS seg en plass i NBBLs styre. Norge stemmer nei til EU. 10 000 bosniske flyktninger skal bosettes i Norge og mange boligbyggelag er involvert i arbeidet.

1995

Den internasjonale samvirkebevegelsen feirer 150-år. Under Stortingets behandling av rentevilkår og subsidieringsprofi i Husbanken, går alle partier med unntak av Høyre inn for at Husbanken skal opprettholdes som en generell boligbank, og ha lånerenter under markedsnivå. Men nok en gang gjennomføres endringer rentesystemet. Bankforeningen er ikke fornøyd med Husbankens rolle og ber Konkurransetilsynet vurdere virksomheten. Seinere på året klager Bankforeningen Husbanken inn for EU-systemet, fordi den mener at Husbankens utlånsvirksomhet er i strid med både konkurranselovgivningen og EØS-avtalen. Husbanken får en ny type tilskudd: «BOM»-tilskudd. Boligprisene fortsetter opp og nå øker også boligbyggingen. NBBL går aktivt inn i utviklingen av et felles bladkonsept gjennom Bomagasinet. «Boservice» får økende betydning.

1996

NBBL fyller 50 år og oppretter et kunstnerisk fond for utsmykking av borettslag. Både statsminister Gro Harlem Brundtland og finansminister Sigbjørn Johnsen er med på jubileumslandsmøtet. Husbanken fyller også 50 år og sammen med NBBL lages det en vandreutstilling om «Boliger for folk flest». Er borettshavere treller i et fritt kraftmarked? Rentenivået er for nedadgående og boligprisene stiger. Både fast og flytende rente i Husbanken. Omsorgsboliger utgjør nesten halvparten av boligbyggingen innenfor boligsamvirket. OBOS varsler utmelding fra NBBL med virkning fra 1. januar 1997, men etter forhandlinger blir varslet trukket tilbake.

1997

Den nokså kraftige boligprisoppgangen som nå har pågått i 4-5 år fører til at ungdommens problemer på boligmarkedet igjen får mye oppmerksomhet. NBBL foreslår økt satsning på allmennyttige utleieboliger og lavinnskuddsleiligheter i regi av boligbyggelagene. Eldre står også på dagsorden og Stortinget vedtar en handlingsplan for eldre. Målet er blant annet å bygge flere omsorgsboliger. NBBL er på ballen og gir ut «Omsorgsboliger i Boligsamvirket». Etter tre år «utenforskap» er OBOS tilbake i NBBLs styre. NBBLs landsmøte får i juni besøk av statsminister Thorbjørn Jagland som understreker Boligkooperasjonens viktige rolle i det norske samfunnet. Nelson Mandelas regjering har etterspurt norsk hjelp på boligsektoren, og NBBL får i oppdrag å «lage» boligbyggelag og borettslag i Sør-Afrika.

1998

Regjeringen fremmer et forslag om at det offentlige skal få en ubetinget rett til å erverve 10 % av andelene i et borettslag. Den nye paragrafen i borettsloven blir vedtatt mot Frp sine stemmer. Dårlige erfaringer med kommunenes evne til å følge opp vanskeligstilte personer, gjør at boligsamvirket er skeptisk til den nye regelen. Sterk boligprisøkning etter bunnen i 1992/93 har ført til stort press mot regjeringen for å komme opp med tiltak for de unge og vanskeligstilte. Situasjonen på boligmarkedet er preget av svingende renter og boligpriser. NBBLs leder, Per Eggum Mauseth, tar et oppgjør med Bankforeningens vedvarende angrep på Husbanken.

1999

Boligprisene øker voldsomt gjennom året. Viktigste driveren bak dette finner vi i en solid rentenedgang. Boligbyggelagene øker sin bygging markert og står for 17 % av den totale boligbyggingen i landet. For første gang på over 10 år opplever boligbyggelagene en solid medlemsøkning. Dette innleder en fase med økning i mer enn 20 år. Mot slutten av året tar boligbyggelagene et initiativ for å etablere en felles eiendomsmeglerkjede, «Garanti». NBBL er aktiv med i den prosessen. Ved siden av at lavinnskuddsleiligheter øker også byggingen av utleieboliger myntet på ungdom.