2000-tallet

2000

Det er stor interesse rundt boligtilbudet, spesielt rettet mot ungdom – både til leie og til eie. NBBLs administrerende direktør, Per Eggum Mauseth hevder at ungdomsboliger nå er vår fremste boligpolitiske sak. NBBL utarbeider heftet «Ungdomsboliger» som presenterer 11 ulike boligprosjekter i regi av boligbyggelagene. Statsminister Bondevik besøker NBBL-prosjekt i Sør-Afrika. Regjeringen Bondevik går av på kabinettspørsmål i mars, og Stoltenberg overtar som statsminister. Både Arbeiderpartiet og LO kommer med nye boligpolitiske programmer. Profilering på internett har høy prioritet og antall boligbyggelag med egen nettside passerer 40, og over halvparten velger å være en del av boligsamvirket.no. Boligprisveksten roer seg noe ned.

2001

Den profilerte frontfiguren til NBBL, Per Eggum Mauseth, dør bare 56 år gammel. Etter 10 år med ny styrestruktur vedtar NBBLs landsmøte å redusere antall styremedlemmer fra 17 til 9. På NBBLs landsmøte retter kommunalminister Sylvia Brustad kritikk mot kommunenes boligpolitikk, som hun mener er for passiv. I september begynner Ralph Norberg som ny administrerende direktør i NBBL. Han har klokketro på at nettopp boligsamvirket best kan løse boligsituasjonen for folk flest. Selskapet BBL Solboliger etableres, og i løpet av året kommer 50 boligbyggelag med i selskapet. Meglerselskapet Garanti som ble etablert i 1999 får stadig flere medlemmer.

2002

Det offentlig oppnevnte Boligutvalget legger fram sin innstilling i form av en omfattende NOU. På pressekonferansen blir det sagt at Boligsamvirket har stått sentralt i boligpolitikken. «Det bør også stå sentralt videre og være en egnet og foretrukket partner for kommunene». Et Arbeiderparti i opposisjon har hatt et boligutvalg i sving ledet av Karl Eirik Schøtt-Pedersen. Utvalget går bl.a. inn for økte tilskudd til utleieboliger og lavinnskuddsboliger, men det gjør absolutt ikke Bondevik-regjeringen i sitt budsjettforslag. På våren lanserer NRK TV-serien «Borettslaget» med «driftsleder Narvestad» i hovedrollen. Serien blir en enorm suksess. NBBL er først litt tvilende, men ender opp med å leie inn Robert Stoltenberg til et par arrangementer. NBBLs engasjementer på bistandsfronten øker i omfang.

2003

«Skauge-utvalgt» går inn for å innføre dokumentavgift også på omsetning av borettslagsleiligheter, men Erna Solberg forsikrer at regjeringen ikke noen planer om det. Et nytt system for registrering av andeler i borettslag skal innføres, men NBBL og regjeringen er ikke enig om løsningen som bør velges. Et nytt «Startlån» lanseres i Husbanken – til erstatning for kjøpslån og etableringslån – og som baserer seg på et samarbeid med private banker. Regjeringen legger frem sin Storbymelding der boligutviklingen får mye oppmerksomhet. Utfordringer som økt segregering og dårlig tilgjengelighet trekkes fram, men uten signaler om økt offentlig engasjement. NBBL og den politiske opposisjonen på Stortinget reagerer på denne manglende koblingen. ICA har sin verdenskongress i Oslo.

2004

Regjeringen legger fram sin stortingsmelding om boligpolitikken. Etter NBBL sitt syn representerer denne meldingen en overdreven tro på hva markedet kan løse i boligsektoren. NBBLs vurdering av meldingen utløser en debatt mellom NBBLs leder Ralph Norberg og statsminister Erna Solberg i bladet BO. Opposisjonen (Ap, SV og Sp) er også skarp i sin kritikk av Solberg-regjeringens melding og skisserer i Stortingets innstilling 10 tiltak som de mener må til for å styrke boligpolitikken. Her finner vi blant annet bygging av ikke-kommersielle boliger og lavinnskuddsboliger. I løpet av året stiger medlemstallet i boligbyggelagene til 700 000 og bygging i regi av BBL øker betydelig til 4700 boliger. Dette er det høyeste på 21 år. OBOS fyller 75 år og markerer dette med både Kongen og Dronningen tilstede.

2005

Regjeringen legger fram en proporsjon der de ber Stortinget endre vedtaket som åpner for private borettsregister. Endringsforslaget får flertall og alt arbeidet som NBBL har nedlagt i etableringen av Borettsregisteret AS, er med dette tapt innsats. Konsentrasjon om «ett felles merkenavn» er viktig, men ikke alle er like begeistret for «Boligsamvirket», som har vært fellesbetegnelsen gjennom mange år. NBBLs landsmøte samler seg om «Norske Boligbyggelag» som den nye fellesbetegnelsen. På landsmøtet i Molde deler NBBL for siste gang ut priser til kunstnerisk utsmykking av borettslag. Stortingsvalget gir som resultat den første rødgrønne regjeringen noen gang. Det politiske grunnlaget for nydannelsen er å finne i Soria Moria-erklæringen som også inneholder et fyldig og ambisiøst avsnitt om boligpolitikk.

2006

NBBL fyller 60 år og markerer dette på flere måter, bl.a. gjennom en ny logo. Den nye satsingen på «Norske Boligbyggelag» som bærende fellesbetegnelse gjør at også NBBLs datterselskaper bytter navn. Ambisiøse boligpolitiske mål fra regjeringens to kvinnelige «boligsjefer» følges ikke opp i budsjetter. Boligmarkedet er for tiden brennhett og i løpet av året stiger boliger i borettslag med hele 20 prosent. Det etableres også rekordmange borettslag dette året. I denne situasjonen er NBBL opptatt av å få fram forskjellene på borettslagene i regi av boligbyggelagene og de «andre». Rekordmange nye borettslag vekker ikke bare begeistring i NBBL.

2007

NBBL landsmøtets boligpolitiske drøftinger preges av en klar beskjed til boligminister Åslaug Haga: Tiden er inne for å gjenreise en helhetlig boligpolitikk. Husbanken finansierer en stadig mindre del av nybyggingen (er nå nede i 12 prosent). NBBLs leder konstaterer også at fraværet av statlige økonomiske incitamenter drar grunnlaget vekk for det tradisjonelle trekantsamarbeidet mellom Husbanken, kommunene og boligbyggelagene. Felles profilering og markedsføring av Norske Boligbyggelag fortsetter med styrke, og i løpet av året har hele 45 boligbyggelag tatt i bruk den nye logoen. BO utroper Jyoti Prabhu til landets første kvinnelige borettslagsleder med innvandrerbakgrunn. I andre del av året går boligmarkedet inn i et taktskifte, med synkende boligpriser og sterkt fall i boligbyggingen. Viktigste årsak er stigende rente, men gryende uro i finansmarkedene er med på å forsterke pessimismen.

2008

Den globale finanskrisa innhenter også Norge og på høsten innledes en periode med kraftige mottiltak, særlig rentenedsettelser. Boligpriser og boligbygging går likevel klart ned. For boligbyggelagene: Under det halve av hva det har ligget på de siste årene. Finanskrise, nedgang i byggeaktiviteten og nedbemanninger fører til økt fokus på strukturendringer; herunder fusjoner mellom boligbyggelag. I løpet av året fusjonerer seks boligbyggelag. Den økonomiske situasjonen for NBBL er langt fra lys, og det besluttes å gjennomføre en nedbemanning på 7 ansatte. «Farlige borettslag» med høy fellesgjeld og økende felleskostnader skaper stadig nye medieoppslag, og borettslagsformen får et omdømmeproblem mer generelt. Departementet setter ned et statssekretærutvalg for å finne gode løsninger som kan sikre borettslagsformen. NBBLs blad BO nr. 4, blir bladets siste utgave. NBBL setter «ungdomsbølgen» på kartet.

2009

Med bakgrunn i finanskrisas effekt på norsk økonomi legger regjeringen fram en krisepakke i begynnelsen av året. I tråd med NBBLs innspill øker regjeringen her Husbankens lånerammer og bevilger ekstra tilskuddsordninger både til utleieboliger og omsorgsboliger. NBBL skyver fornyelse av eksisterende boligmasse fram som sitt viktigste satsingsområde. I løpet av våren går Ralph Nordberg av som leder og Hege Skinner overtar. Hun blir første kvinne som inntar sjefsstolen. Det oppstår alvorlige problemer for enkelte borettslag etablert med lave innskudd og høy fellesgjeld. I løpet av 2008/09 går syv borettslag konkurs (og ytterligere 3 til i 2010). Selv om det er få tilfeller, kaster dette skygger over hele borettslagsmodellen. NBBL foreslår at det etableres en maksgrense på 70 prosent fellesgjeld. Framtidsprosjektet 2030 presenteres på NBBLs landsmøte i Bodø.