1980-tallet

1980

Knappe lånerammer og kø i Husbanken møtes med et nytt låneprodukt: «PSV-lån). Kraftig økning i lånebetingelsene på tidligere lån i Husbanken møter protester. NBBL markerer motstand mot «eierleiligheter» som disposisjonsform. Endringer i takseringsgrunnlaget for boliger resulterer i noe høyere regulerte priser på borettslagsleiligheter. EDB (Elektronisk Data Behandling) er på frammarsj og NBBL setter ned et utvalg. NBBL mener boligpolitikken er i forfall.

1981

Gro Harlem Brundtland (Ap) overtar som statsminister og legger etter kort tid fram en stortingsmelding om boligpolitikk. NBBL synes meldingen er skuffende lesning. Regjeringen vil fortsatt satse på Husbanken, men går inn for en endring av lånesystemet. Boutgiftsutvalget og Prisreguleringsutvalget legger fram innstillinger som preges av splittelse. Regjeringen fremmer lov om eierseksjoner som NBBL vil sende tilbake. Tegneserie fra Høyre provoserer NBBL. Kåre Willoch overtar som statsminister.

1982

Flere boligbyggelag opplever for første gang problemer med å få solgt nye boliger. Willoch-regjeringen utarbeider en tilleggsmelding til boligmeldingen fra Arbeiderpartiet der det varsles et boligpolitisk systemskifte. Regjeringen foreslår at borettslag fritt skal kunne løse seg opp. NBBL frykter at dette vil true hele boligsamvirkets framtid. Opphevelse av prisreguleringen i frittstående borettslag blir vedtatt. Samtidig økes takstene på boliger i tilknyttede borettslag med omkring 100 prosent. Men markedsprisen blir mange steder liggende under de nye oppregulerte takstene. Omfanget av betalingsproblemer er økende.

1983

Begynnelsen av 80-tallet preges av stigende renter og arbeidsløshet og det settes ny etterkrigsrekord med 3,4 prosent ledighet. Boligbyggelagene opplever økende problemer med nye usolgte boliger. Ekstraordinære økninger i lånebetingelsene for eksisterende kunder i Husbanken utløser «Aksjon Husbank». NBBL arrangerer «protesterende» pressekonferanse og oppfordrer boligbyggelagene til å gjøre det samme. 500 borettslag sender inn protester til politiske myndigheter. Som ledd i protestaksjonen får NBBL utarbeidet en plakat: «Stopp økningen i boutgiftene», utarbeidet av den kjente avistegneren Finn Graf. Ny lov om eierseksjoner.

1984

NBBL får ny direktør, Norvald Lyngstadaas. Store deler av NBBLs forretningsmessige virksomhet skilles ut i eget selskap. Protestene mot høye boutgifter er økende og boligbyggelag er med å arrangere protestaksjoner. I OBOS går ansatte til politisk streik. NBBL sender brev til alle landets borettslag og orienterer om den boligpolitiske situasjonen og arbeidet med å bedre lånevilkårene i Husbanken. Furua borettslag går til sak mot Husbanken – men taper. NBBL tar i bruk ny logo: den kjente «bolig-bindersen». Bør «boligminister» Arne Rettedal «ta sin hatt og frakk å gå»? NBBL lodder folkemeningen om boligsamvirket.

1985

Boka «Bo for livet» legges fram som Framtidsutvalgets samlende produkt. NBBL setter for alvor Bolig- og miljøfornyelse (BOM) av etterkrigstidens bebyggelse på dagsorden, og ber politikerne våkne opp. NBBL er opptatt av framtidas boligbehov for eldre og kongressen vedtar at eldreboliger skal være et prioritert arbeidsfelt. NBBL er engasjert i et prosjekt om kollektive boformer og gir ut tre hefter om temaet. Boligmarkedet er inne i et taktskifte; boligprisene stiger og det gjør også gjeldsveksten.

1986

NBBL fyller 40 år og dette markeres. Styreleder Egil Berg snakker om den store boligfornyelsen som boligsamvirket står overfor, mens informasjonssjef i NBBL, Per Eggum Mauseth, holder fram selvkostprinsippet som et bærende prinsipp for boligsamvirket. Ungdomsutvalget kommer med sin innstilling der integrerte utleieboliger i borettslag utgjør et sentralt forslag. I kjølvannet av svært vanskelig nyboligsalg i 1983/84, vokser det frem en diskusjon rundt mulighetene for å etablere et risikofond. NBBL er kritisk til gjeldende rentefradragsordning. Willoch-regjeringen går av på et kabinettkabinettspørsmål og vi får Brundtland 2, som kommer med «boligpakke». Styreleder i OBOS, Ivar Leveraas, overtar som leder av Husbanken. Boligprisene er sterkt stigende.

1987

Fortsatt er det rester igjen av prisregulering, men takstene øker igjen. «Spekulasjonsgevinster» - er en ny utfordring for boligbyggelagene. Boligprisene dobler seg i perioden 1983-1987 og sender ungdommens etableringsproblemer høyere opp på den boligpolitiske dagsorden. Debatt om Husbanken bør bli en «førstehjemsbank». Statsminister Gro støtter bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for ungdom. Stiftelsesmøte for «Boligsamvirkets risikofond for ledige boliger», men oppslutningen er for svak. Press på at boligsamvirket må bidra til å løse den store mangelen på barnehageplasser. 19. oktober: Black Monday i USA – et forvarsel på hva Norge har i vente.

1988

Restene av prisreguleringen blir praktisk talt fjernet; 64 000 boliger blir for fritatt takseringsplikt. NBBL i fremste linje i avviklingsprosessen rundt boligprisreguleringen. Boligprisene flater ut og pessimismen i boligmarkedet er økende mot slutten av året. Rentenivået er skyhøyt (16-17 prosent) og mislighold av lån og husleie er et økende problem. Byggingen av utleieboliger med husbankfinansiering øker, og boligbyggelagene er aktive aktører. Boligetableringsutvalget foreslår økt boligskatt som hjelp til ungdommen.

1989

Boligmeldingen «Boligpolitikk på 90-årene» sier i hovedtrekk at boligpolitikken må tilpasses et liberalisert bolig- og kredittmarked, men går allikevel inn for bygging av langt flere utleieboliger. Signaler om statlig støtte til et risikofond i boligsamvirket er også NBBL svært fornøyd med. Det settes ned et utvalg for å følge opp saken. At regjeringen fortsatt vil satse på Husbanken, møtes med negative reaksjoner fra banknæringen. Høyre danner mindretallsregjering med Sp og Krf. Boligprisene synker med 14% og nye boliger er vanskelig å få solgt. NBBL foreslår ekstraordinære tiltak, men får lite gjennomslag. Norvald Lyngstadaas går av som NBBL-leder, og Per Eggum Mauseth ansettes som ny direktør, men tiltrer først året etter.