1970-tallet

1970

Med et akkumulert underskudd på 10 millioner kroner slås Eidskog Industrier konkurs. På samme tid avvikles BBL-kjøp. NBBL fortsetter videre, men med en betydelig negativ egenkapital. Konkursen gjør at NBBLs adm. dir. gjennom 20 år, Arne Amundsen, går av. Hele det sittende styret blir også skiftet ut. Det oppstår et problematisk og smertefullt etterspill overfor enkelte borettslag og boligkjøpere som blir rammet av konkursen. NBBLs økonomiske problemer og skifte av ledelse får stor oppmerksomhet i media.

1971

NBBL markerer 25-årsjubileumet med en «mini-kongress» der temaet er: Bygger vi slike boliger som folk vil ha? NBBL har nå 99 boligbyggelag som medlemmer og setter i gang bygging av nærmere 9 000 boliger. Høyre vil fjerne de uoppsigelige forretningsførerkontraktene, men får bare støtte fra Venstre. Husbanken fyller også 25 år, og har siden opprettelsen oppført ca. 400 000 boliger av totalt 700 000 boliger etter krigen. På begynnelsen av 1970-tallet står Husbanken fortsatt for ca. 70 prosent av nybyggingen.

1972

Arbeiderparti-regjeringen fremmer en stortingsmelding der de lanserer en stor nyskapende boligøkonomisk reformpakke. Problemet med høye boutgifter skal møtes med et nytt system for boligfinansiering, samt økt satsing på individuell bostøtte. Ønsker om oppløsning i enkelte frittstående borettslag tas svært alvorlig av NBBL. Aktiviteten rundt medlemsundersøkelser i boligbyggelagene er stor; karakterisert som en form for «Gallup-demokrati» som et supplement til det mer formelle medlemsdemokratiet.

1973

«Utjamningslån» rulles ut i Husbanken. Den nye lånetypen har «under-rente» og lave låneutgifter i oppstarten og økende utgifter utover i lånets løpetid. Boligformidlingsutvalgets radikale forslag om strengere offentlig omsetningskontroll fører til mye debatt. Regjeringen står helt samlet i sin politikk for å hindre oppløsning av borettslag. NBBL opplever oppløsningstendensene som en trussel mot den «sosiale boligbyggingen og den sosiale boligomsetningen.»

1974

Regjeringen går inn for at oppløsningen av borettslag må godkjennes av departementet. Et stort flertall på stortinget slutter opp om disse innstrammingene. Vedtaket, som i praksis gjør det umulig å oppløse borettslag, fører til mange presseoppslag og heftig debatt. Debatten om høyhus vs. «tett lav» går også høylytt i boligpolitiske kretser. Bladet, BO, skriver mye om temaet byggeskikk og bomiljøer.

1975

Etter årelang politisk påvirkning kan NBBL innkassere en viktig seier: Skattereglene endres slik at borettshavere får tilnærmet lik mulighet til å trekke fra renteutgiftene på sin inntektsskatt. Det innføres nye prisforskrifter for borettslag. Både NBBL og andre aktører protesterer kraftig mot høye prosentvise økninger i folks lånebetingelser. Politikerne greier ikke helt å følge opp forutsetningene rundt Utjamningslånet, og NBBL er sterkt kritisk til ordningens videre skjebne.

1976

Boligbyggelaget Ungdommens Egen Heim går konkurs. Regjeringen fremmer en stortingsmelding «om de eldre» der boligløsninger vies stor omtale. Debatten om hva som er «gode boligløsninger» fortsetter med høy temperatur. NBBLs deltakelse i et NORAD-prosjekt utløser en debatt om NBBL bør engasjere seg i u-hjelp. På kongressen velges for første gang en kvinne inn i NBBLs styre.

1977

I kjølvannet av konkursen i Ungdommens Egen Heim opplever mange innenfor boligsamvirket et behov for å opprette et garantifond. Stigende skepsis hindrer nødvendig gjennomslag, men temaet er langt fra begravd for alltid. Revisjon av borettslovene lovfester kommunal representant i boligbyggelagenes styrer og stadfester ordningen med uoppsigelig forretningsførsel for tilknyttede borettslag. Innføring av tvungen forkjøpsrett i alle borettslag skaper reaksjoner og het debatt. Nye runder med strid rundt Utjamningslåneordningen.

1978

Fra 1974 til 1978 legger Boligavdelingen i Kommunaldepartementet seg på en restriktiv linje når det gjelder oppløsning av borettslag, men såkalte «Stray-salg» resulterer i oppløsing av 76 borettslag. Det er vanskelig økonomiske tider, og situasjonen preges av at motkonjunktur-politikken blir erstattet av økonomiske innstramminger; Husbanken finansierer 5000 færre nye boliger. Høye boutgifter er et hett tema og regjeringen setter ned «Boutgiftutvalget». NBBL utarbeider et studie- og debattopplegg om boligpolitikk.

1979

Det innføres nye tiltak mot oppløsning av borettslag. Stadig flere kommuner inngår utbyggingsavtaler med private grunneiere og utbyggere. NBBL mener dette undergraver kommunens «sosiale ansvar». Året preges av økonomisk innstramming og pris- og lønnsstopp. På høsten kutter regjeringen i Husbankens utlån og køen av ubehandlede lån øker til 15 000. Medlemstallet i boligbyggelagene passerer 600 000. Nytt «Boligpolitisk program for boligkooperasjonen» vedtas på NBBLs kongress.