1960-tallet

1960

I januar vedtas lov om borettslag og lov om boligbyggelag (borettslovene). Det eneste punktet i lovverket det er en viss debatt rundt på Stortinget, er spørsmålet om uoppsigelig forretningsførerkontrakt mellom borettslag og boligbyggelag. Prinsippet om uoppsigelighet for tilknyttede borettslag blir vedtatt med 53 mot 47 stemmer. NBBLs organisasjonssjef, Odvar B. Solberg, blir ny adm.dir. i OBOS.

1961

NBBL flytter inn i nye lokaler i egen gård i Oslo. NBBL har på denne tiden 70 ansatte inkludert distriktskontorer i Bergen, Trondheim, Sarpsborg og Skien. På grunn av sterk befolkningsvekst, urbanisering og etablering av nye industristeder, er det et stor behov for utbygging av flere større områder. Det etableres formalisert samarbeid mellom boligbyggelag og større industribedrifter.  Boligsparing og boligbyggelagets rolle i forhold til dette står høyt oppe på NBBLs agenda.

1962

På begynnelsen av 1960-tallet opplever boligbyggerne et økende ønske om større variasjon i boligtilbudet. I et stort byggeprosjekt i Oppegård prøver man derfor ut en utbygging med «tun-struktur» og differensierte boligtyper. BBL-kjøp møter store økonomiske problemer, men rir i første omgang stormen av ved låneopptak. Men denne krisa setter søkelys på manglende profesjonalitet i forretningsdriften i NBBL.

1963

Boligkomiteen avgir sin innstilling og her er det bred enighet om både en markert økning i boligbyggingen og at låneutmålingen i Husbanken må opp. Det foreligger nå ti tomteselskaper i hovedsak konsentrert rundt Oslo/Østlandet og Bergensområdet. NBBL mener at boligbyggelag bør slippe å betale skatt. Første nummeret av bladet BO kommer ut på høsten. Etablering av bladet gjøres særlig for å bli mer synlig i det utadrettede boligpolitiske ordskiftet.

1964

Tiden preges av at man er i starten på en «ungdomsbølge» og at det er et stort behov for flere boliger. 1964 er et toppår når det gjelder kommunesammenslåinger der en fjerdedel av kommunene legges ned. Flere boligbyggelag slår seg også sammen. NBBL er opptatt av økt industrialisering av boligbyggingen og det legges planer for en ferdighusfabrikk.

1965

Det er nå en allmenn enighet at det bør bygges flere boliger. Valgkampen står også i boligpolitikkens tegn, der partiene konkurrerer om hvem som vil og kan bygge mest. Den borgerlige koalisjonen lover mer enn Arbeiderpartiet og særlig Venstre markerer seg som forkjemper for økt boligbygging. Noen hevder at det er lovnaden om å bygge 40 000 boliger som gjør at de borgerlige vinner valget dette året. Arbeiderpartiet lovet kun 35 000.

1966

Kombinasjonen av sterk vekst i boligbyggingen og økt låneutmåling gir en betydelig økning i Husbankens utlånsrammer. Samtidig blir rentenivået justert oppover mot nivået som gjelder i det private kredittmarkedet. NBBL er nå deleier i 32 tomteselskaper som samlet har sikret seg 36 000 mål til boligbygging. Økende industrialisering av boligbyggingen fortsetter med full styrke. NBBLs medlemslag planlegger å sette i gang byggingen av 10 000 boliger neste år, et rekordhøyt tall.

1967

NBBL arrangerer kongress i november og kan vise til 96 medlemslag og 90 000 ferdigstilte boliger samt 240 000 medlemmer i boligbyggelagene. I denne perioden står boligsamvirket for 20 prosent av boligbyggingen. I årene som følger blir tomtepolitikk et særdeles viktig område for NBBL og myndighetene. Regjeringen og Stortinget fortsetter å redusere nivået på boligsubsidiene og vedtar at de fleste såkalt nedskrivingsbidragene nå skal betales tilbake. NBBL protesterer. «Boligsamvirkets far», Jacob Christie Kielland, takkes av på NBBLs kongress.

1968

Boligbyggelagenes usikre kapitaltilgang og lave egenkapital settes på dagsorden. Dette utgjør et problem for boligbyggelagenes evne til å gå inn i aktuelle og store byggeprosjekter. Samtidig tar NBBL på seg økende økonomiske forpliktelser. Det settes kritisk søkelys på den moderne drabantby-utbyggingen. Mange mener at boligprosjektene må bli mer forbrukervennlige og fremholder at boligsamvirket må bli bedre på å ta hensyn til boligsøkernes preferanser.

1969

NBBL er lite fornøyd med Tomtekomiteens konklusjoner. Laksevåg boligbyggelag setter i gang en stor utbygging i Loddefjorden der planen er 2000 boliger. På samme tid er BOB og Vestbo i gang med en storstilt utbygging i Fyllingsdalen med ca. 7000 kooperative boliger, der også NBBLs kontor i Bergen er involvert. «Ammerud-rapportene» får stor oppmerksomhet i pressen, og utløser en debatt om forholdet mellom kvantitet og kvalitet. Bomiljø blir et nøkkelbegrep i debatten.