1950-tallet

1950

Arne Amundsen blir ansatt som ny direktør i NBBL, en jobb han har i 20 år. Etter bruduljene året før bygges administrasjonen gradvis opp igjen. Samtidig er det store forskjeller mellom boligbyggelag med god økonomi og lite behov for hjelp – og de med liten økonomisk evne og mye behov for hjelp. Det nedsettes en offentlig komite som skal utrede behovet for egen lovgivning for boligbyggelag og borettslag.

1951

Boligbyggingen går kraftig opp og Ap tar mye av æren for dette under kommunevalgkampen dette året. NBBL engasjerer seg aktivt for å fremme økt forståelse for det spesielle eierskapet som gjør seg gjeldende i et borettslag. Men selv om det blir lagt stor vekt på dette, skal det ta lang tid før de fleste oppfatter seg som eiere og ikke leietakere hos boligbyggelagene. Ved årsskiftet er det 25 000 boliger under oppføring, noe som er 11 000 mer enn året før.

1952

Boligbehovet er enormt og kong Håkon holder en berømt tale på Rådhusplassen i Oslo der han der ønsker seg at hver nordmann snart kan få sitt eget hjem. Boligbyggelagene utvikler stadig flere boligprosjekter og alt som bygges er finansiert av Husbanken. Dette året er det innflytting i Marmorberget borettslag som er det første OBOS-laget på Lambertseter, som senere blir Norges første drabantby.

1953

Boligbyggingen gjør et realt hopp dette året og det blir igangsatt bygging av hele 38 000 boliger. Norsk Byggforskningsinstitutt blir etablert, noe NBBL har ivret for. Mot slutten av året etablerer NBBL i samarbeid med OBOS, USBL og Oslos Havebyselskap, «Andelslaget Boligbyggelagenes Innkjøpslag» (BBL-kjøp). Ambisjonen er særlig storinnkjøp av hvitevarer.

1954

BBL-kjøp blir medlem av NKL (Norges Kooperative Landsforening) og blir en del av det norske forbrukersamvirket. Fellesvaskeriene er den dominerende formen for klesvask og NBBL er opptatt av å finne gode løsninger på området. I et brev fra Stavanger BBL til et borettslag understrekes det at fellesvaskeriet kun skal brukes til klesvask og ikke vask av poteter og gulerøtter! Husbanken får dette året for første gang en bestemt låneramme de må holde seg innenfor, og dette fører til at 3000 søkere ikke får huslån dette året.

1955

Den boligpolitiske debatten hardner til, samtidig som NBBL nå har 80 tilknyttede boligbyggelag med 80 000 medlemmer. En av avdelingene i NBBL opererer i realiteten som et eget boligbyggelag og styrer for tiden løpende oppføring av ca. 2000 boliger årlig. Husbankens rause og generelle ordninger svekkes og NBBL er svært kritisk til dette. Borettslovskomiteen legger etter fem års arbeid fram sin innstilling.

1956

NBBL sender brev til Finansdepartementet der de forsvarer statlig fullfinansiering av nye boliger gjennom Husbanken – til en lav og stabil rente. Boligknappheten er fortsatt stor og NBBL holder byggeaktiviteten oppe med 5000 nye boliger dette året. NBBL gjennomfører en større undersøkelse blant boende medlemmer om deres bokostnader.

1957

Det blir en hard debatt i Stortinget om Husbankens ordninger, som til dels opprører NBBL. En analyse fra Jacob Christie Kielland (leder av Boligdirektoratet) konkluderer med at det bør bygges 30 000 nye boliger i året. Dette er en analyse som NBBL gir sin fulle støtte. Det etableres en betongelementfabrikk der NBBL er inne på eiersida.

1958

Det mye oppmerksomhet rundt økende bruk av prefabrikkerte bygningselementer. NBBL utvikler «et moderne standardkjøkken». Spørsmålet om opprettelse av «en særskilt bosetningssparing for ungdom» dukker for første gang opp. Det er lederen av Norges bank som lanserer forslaget, men noen egen spareordning for ungdom (BSU) kommer ikke på plass før i 1992.

1959

Etter opphevelse av prisstoppen på tomter i 1954 stiger prisene markant. NBBL oppretter en tomtekomite og arrangerer en egen konferanse om tomtepolitikk. NBBL etterlyser en mer offensiv kommunal tomtepolitikk, men innser samtidig at boligbyggelagene selv må være aktive tomteerververe – i tett samarbeid med kommunene. Stadig flere boligbyggelag benytter seg av BBL-kjøps tilbud av bygningsartikler og hvitevarer.