Startlån

Det er krevende for unge med lite egenkapital å kjøpe bolig, både som følge av høye boligpriser, egenkapitalkravet på 15 prosent og bestemmelsen om at samlet lån ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. NBBL går derfor inn for at målgruppen for Husbankens ordning med startlån utvides til også å omfatte ungdom med moderate inntekter og liten egenkapital.

I dag er det kun «personer med langvarige boligfinansieringsproblemer» som får startlån. Unge i etableringsfasen er eksplisitt definert ut av målgruppen for ordningen.

NBBL mener at dette er galt og foreslår at startlån også må kunne gis til ungdom med moderate inntekter og små muligheter til å spare opp til egenkapitalkravet. Dette innebærer i praksis at ordningen tilbakeføres til å bli slik den var før den ble strammet inn fra 2014.

Dagens ordning med Startlån kom i 2003, og erstattet da de to låneordningene ervervslån (kjøpslån) og etableringslån. Hensikten med ordningen er å bidra til at flere kan eie bolig, og lånet kan gis både som delfinansiering og fullfinansiering. Det må søkes om startlån i den kommunen husstanden bor i eller ønsker å flytte til. Startlån er i dag en boligsosial ordning, som innebærer at det kun er personer som har langvarige problemer med å finansiere kjøp av egen bolig som kan få startlån.

Innstrammingen i ordningen ble gjort i 2014 av Solberg-regjeringen, men prosessen ble påbegynt av Stoltenberg II-regjeringen. Siste året før innstrammingen ble det gitt Startlån til kjøp av nesten 12.000 boliger. I 2016 var dette tallet redusert til under 7000.