Stikker investorene av med for mange av de store boligene sentralt i Oslo?

I de sentrale delene av Oslo finnes et begrenset antall større boliger. Disse er attraktive både for barnefamilier, par uten barn, enslige som søker god plass og investorer som kjøper for utleie. Dette er også noen av landets dyreste boliger.

På landsbasis er omtrent 2/3 av boligene 80 kvm. eller større, mens 10 prosent er under 50 kvm. I Oslo er knappe 1/3 av boligene over 80 kvm. og nesten 25 prosent er under 50 kvm. I de sentrumsnære bydelene er andelen mindre boliger enda høyere, noe som betyr at majoriteten av boligene er tilrettelagt for små husstander. Etterspørselen på små boliger er likevel høy.

Mangfold er ønskelig

Ifølge tall fra NEF er det ca. 53 000 sekundærboliger i Oslo (1.kv. 2018). Det utgjør ca. 16 prosent av boligene. Utleie i eksempelvis bofellesskap, bidrar til at andelen en- og to-personshushold blir enda høyere.

Det er ønskelig med en blandet befolkning og ulike husholdningstyper boende på samme sted. Mangfold vurderes positivt i mange hensyn, og Oslo kommune har derfor en egen leilighetsnorm ved bygging av nye boliger sentralt. Selv om normen er omdiskutert, er de aller fleste utbyggere positive til variasjon og blander ulike leilighetsstørrelser når de bygger nye prosjekter.

Problematisk hyblifisering

Mange unge prioriterer sentrumsnær beliggenhet foran andre kvaliteter, og boligbehovet i disse bydelene er nesten umettelig. Investorene dekker et behov for utleie til de som ikke har økonomi til å kjøpe egen bolig. Så lenge dette gjøres forsvarlig og innenfor lovverket, er det ikke noe å si på det – det er tvert imot viktig at dette tilbudet finnes.

Det kan likevel bli problematisk hvis man stuer altfor mange mennesker inn på få kvadratmeter. I en undersøkelse utført av NIBR v/OsloMet blant beboere i et nyere boligprosjekt sentralt i Oslo, kom det frem at flere var misfornøyd med at mange av leilighetene ble utleid til bl.a. studentkollektiver. NBBL har foreslått innstramminger i eierseksjonsloven som gir sameiene større mulighet til å begrense uønsket utleie. Regjeringen har støttet NBBL i dette og nå lagt fram forslag til endringer i loven.

Hvordan løser vi utfordringen?

Hvordan kan vi sikre at flest mulig – både unge og andre som ønsker å bo sentralt i Oslo og andre store byer – skal få mulighet til det uten at de store boligene blir utleiemaskiner? Dét er det store spørsmålet.

I nevnte rapport anbefaler NIBR Oslo kommune å sørge for at det bygges flere boliger og boområder med kvaliteter som barnefamilier etterspør. Å satse på borettslagsboliger er et godt valg. Dette er boliger som kjøpes av husstander som skal bo, ikke leie ut.

Å få flere familieboliger er bra, men det løser ikke hele utfordringen, nemlig mangelen på boliger med kvaliteter ungdom ønsker seg. Det er utvilsomt behov for et mye større utvalg av rimelige og sentrale utleieboliger som leies ut av seriøse aktører. Hvis dette f.eks. gjøres integrert i ordinære borettslag hvor hyblifisering utelukkes, kan vi legge til rette for variasjon i boligområdene samtidig som leietakere kan sikres mer forutsigbare og ordnede levevilkår.

Behov for profesjonalitet

Da daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen, gjestet podcasten Boligpodden nylig, understreket også han viktigheten av profesjonelle aktører på leiemarkedet. Han utpekte bl.a. boligbyggelaget Usbl som et godt eksempel på en stor og seriøs aktør som driver utleie i dag.

Målsettingen om flere seriøse utleiere står likevel NBBL og Leieboerforeningen sammen om. NBBL har programfestet at det trengs flere utleieboliger i regi av profesjonelle, private aktører – gjerne boligbyggelag. NBBL etterlyser også bedre økonomiske rammebetingelser for disse aktørene, ikke minst i oppstartsfasen.