Pandemi og boligprisvekst
Koronapandemien ga den dypeste økonomiske nedturen i manns minne, samtidig steg boligprisene hele 8,7 prosent. Hvordan kunne det skje? La oss grave litt i årsakene.
Koronautbruddet og påfølgende nedstengningen av samfunnet våren 2020 var naturligvis et enormt sjokk for norsk økonomi. Arbeidsledigheten skjøt i taket og usikkerheten om fremtiden var stor. Boligmarkedet var intet unntak. Meglerne fryktet tomme og avlyste visninger, boligbyggerne fryktet stopp i byggeprosjekter, og det var tett mellom spådommene om boligprisfall i media.
Så feil kan man altså ta.
Tre avgjørende årsaker
Når kriser inntreffer er det avgjørende at man raskt gjenoppretter tilliten i husholdningene. Myndighetene gjorde i hovedsak tre tiltak som fikk stor innvirkning på boligmarkedet:
1) Rentekutt
Norges Bank kom raskt på banen og kuttet styringsrenten fra 1,5 prosent til null. Internasjonal forskning anslår at et rentekutt på 1,5 prosentpoeng, isolert sett, kan øke boligprisene med om lag 15 prosent.
2) Bankene fikk låne ut mer
Som et tiltak for å stimulere økonomien fikk bankene i andre og tredje kvartal 2020 lov til å gi inntil 20 prosent av utlånene utover kravene i boliglånsforskriften. Det innebar blant annet at bankene kunne gi flere utlån som ikke oppfylte kravene om 15 prosent egenkapital og maks belåning på fem ganger inntekt.
3) Store offentlige tiltakspakker
Store finanspolitiske krisepakker til husholdningene og næringslivet var avgjørende for å forhindre en større økonomisk nedtur. Det samme skjedde hos mange av våre nærmeste handelspartnere. Tiltakspakkene globalt var langt større enn det vi for eksempel så under finanskrisen.
Norsk økonomi har utviklet seg bedre enn det mange fryktet våren 2020. Da det ble klart at myndighetene i stor grad «tok regningen», kom troen på egen økonomi og fremtiden raskt tilbake. NBBLs boligmarkedsbarometer viser at frykten for å miste jobben var normalisert på et lavt nivå allerede tidlig på forsommeren. Mange har faktisk fått bedre råd som følge av lavere rente, avlyste ferieturer og redusert sosial omgang. De frigjorte midlene har blant annet blitt brukt i budrunder i et opphetet boligmarked.
Erfaringene fra i våres viser at etterspørselen etter høyere boliglån har vært høy i mange år, men at den har blitt holdt kunstig lav av boliglånsforskriften. Når man lettet på forskriften var det som å slå hull på en demning. Da husholdningene innså at økonomien ikke gikk nedenom og hjem, strømmet lånesøknadene inn. Nullrente og velvillige banker er en eksplosiv kombinasjon i boligmarkedet.
Denne teksten ble opprinnelig publisert i Bomagasinet nr. 1, 2021.
