Får boligselskapet ditt fjernvarme fra en næringsaktør?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig sendt NBBL og flere boligbyggelag et brev der de redegjør for hva som gjelder for Norgespris og strømstøtte i tilfeller der et boligselskap ikke er direkte kunde av et fjernvarmeselskap, men får varmen via en næringsaktør.
Denne artikkelen gjelder altså ikke boligselskap som faktureres direkte fra fjernvarmeselskapet, som er det vanligste.
Hvem gjelder reglene?
Et typisk tilfelle kan være når borettslaget/sameiet er del av en større bygningsmasse kombinert med butikker og kontor. Ofte har bygningsmassen en felles sentral for mottak av fjernvarme, som ikke ligger i boligdelen, eller ikke er registrert på boligselskapet. Registreringen er da normalt på et aksjeselskap. Husholdningene har krav på strømstøtte eller Norgespris dersom de ønsker det, men ikke butikker og kontor.
Hvorfor sender direktoratet ut brev om dette?
Prisen for fjernvarme skal ikke være høyere enn prisen for strøm. Og prisen for strøm er ulik for husholdninger og næringskunder. Derfor oppstår dette skillet ved fjernvarme, og fjernvarmeselskapene har egne priser for henholdsvis husholdningskunder og næringskunder. Når næringsaktøren i et slikt «bygningsfellesskap» mellom bolig og næring er fjernvarmekunden, så betaler de tariffen for næringsaktører, og fordelingen av kostnadene mellom bolig og næring skjer internt. Men husholdningene har altså rett på strømstøtte og Norgespris, og kompensasjonen må da gis basert på et ordnet system, som vi beskriver under neste spørsmål.
Hvilke regler gjelder?
Intern faktura-fordeling:
- I tilfeller der fjernvarmekunden selv ikke er en husholdning, men viderefakturerer til husholdningene, skal hele støttebeløpet trekkes fra husholdningens andel av fjernvarmeregningen.
- Støttebeløpet beregnes ut fra næringskundens totale forbruk og blir avkortet med andel næringsareal av totalt oppvarmet areal.
- Noen steder fordeles fjernvarmeregningen internt etter andre forhold, for eksempel basert på en arealbrøk, individuell måling av enhetene gjennom undermålere eller en avtalt forholdsmessig andel av energibruken. Dette endrer ikke på hvordan støtten regnes ut og utbetales.
- Reglene gjelder altså selv om det fører til at boligselskapet får mer i støtte enn hva de betaler etter den interne fordelingen av fjernvarmeregningen.
- NVE presiserer i brevet at næringsaktører som viderefakturerer til husholdninger, må trekke hele støttebeløpet fra husholdningens andel av fjernvarmeregningen.
Energimålere:
- Så lenge det foreligger husholdningsforbruk bak en energimåler, har
husholdningsforbruket rett på Norgespris eller strømstønad. Dette gjelder selv om energimåleren eies av en næringsaktør, og næringsaktøren er fjernvarmeselskapets kunde. - Boligselskaper som ligger bak en energimåler som f.eks. eies av et aksjeselskap, har rett på et forbrukstak per boenhet. For boligselskaper settes ikke taket per energimåler.
Hvordan kan et styre finne ut om de er i denne kategorien?
1. Det første styret må sjekke, er om boligselskapet faktureres direkte fra fjernvarmeselskapet. Hvis ikke kan de være i kategorien som brevet omtaler.
2. Deretter må styret sjekke om de som fakturerer boligselskapet, er en næringskunde hos fjernvarmeselskapet. Hvis de er det, så er de i kategorien NVE omtaler.
Hvordan sikre seg korrekt støtte?
NBBL råder borettslag og sameier i denne kategorien som har rett på strømstøtte/Norgespris, til å sjekke om fjernvarmeselskapet gir korrekt støtte, og at næringsaktøren som er fjernvarmeabonnent, fordeler denne støtten riktig ved viderefakturering til boligselskapet. I tillegg bør de sjekke at boligselskapet får Norgespris dersom de ønsker det. Norgespris for fjernvarme kan bestilles her.