Svakere boligbygging, sterkere politisk trykk
Sjeføkonom Hilde Karoline Midsem oppsummerer den økonomiske situasjonen boligbyggelagene jobber under, slik:
– Det er snart fire år siden boligbyggingen falt til svært lave nivåer, og bedringen har latt vente på seg. Siden nyttår er utsiktene svekket. Rentene blir høyere, og boligprisveksten blir svakere enn vi trodde for noen måneder siden. Det er ikke mye som peker mot noen snarlig bedring. Det vil ta tid å få boligbyggingen opp.
Derfor er det politiske påvirkningsarbeidet til NBBL viktigere enn noen gang, mener NBBLs administrerende dirtektør Bård Folke Fredriksen.
– NBBLs hovedprioritet dette halvåret har vært helt klart fra styret vårt: Vi skal jobbe for rammebetingelser som bidrar til høy og stabil boligbygging, sier Fredriksen.
Du kan lese om hva NBBL har gjort på andre politikkområder i vår halvårskavalkade her!
Kan flere boligprosjekter gå Rett på byggesak?
NBBLs direktør trekker fram Rett på byggesak, et tiltak NBBL har foreslått, som lar enkelte byggeprosjekter gå rett til byggesak uten å måtte gjennom en tidkrevende reguleringsplan først. Forslaget gjelder prosjekter som tydelig passer inn i eksisterende bebyggelse, og treffer fire andre viktige kriterier, og kan kutte saksbehandlingen med flere år.
– Tid er penger i vår bransje. Oslo kommune bruker for eksempel 6 år på å behandle en reguleringsplan, og det kan koste 300.000 kroner per bolig per år. I Berlin er gjennomsnittlig saksbehandlingstid tre måneder. Derfor tok vi initiativ til en felles studietur med Kommunaldepartementet for å se hvordan tyskerne gjør dette, forklarer Fredriksen.
Nå sitter NBBL i en arbeidsgruppe med Kommunaldepartementet og utvalgte kommuner for å hjelpe departementet med å lage et godt lovforslag, der muligheten blir å gå rett på byggesak. NBBL bruker også media for å holde trykket oppe, og har holdt presentasjoner om temaet for både direktorat og kommuner.
«Opplæring» i nyboligpremie
I mai lanserte NBBL en ny prisstatistikk for nye leiligheter i Norge og 13 byregioner, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse. Statistikken viser at prisene på nye leiligheter i Norge har økt med 85 prosent siden 2014, og at nye boliger mange steder er blitt langt dyrere enn brukte boliger. Denne prisforskjellen, nyboligpremien, er en viktig forklaring på hvorfor det er vanskelig å få i gang nye boligprosjekter: Når gapet mellom nytt og brukt blir for stort, svekkes etterspørselen etter nye boliger.
– Denne kunnskapen er viktig å nå boligkjøpere og beslutningstakere med, fordi den viser at prisgapet mellom nye og brukte boliger ikke kan løses ved at utbyggerne bare reduserer marginene. Når nyboligpremien blir for høy, handler det om rammevilkår, byggekostnader og krav som myndighetene har ansvar for å gjøre noe med, sier Bård Folke Fredriksen.
Og NBBL nådde absolutt ut med begrepet nyboligpremie: rundt 25 mediesaker i større og mindre medier, og forhåpentlig vis kommer det flere med regionale tall.
Husbanken må ha penger når behovet er størst
– I to omganger har NBBL bidratt til at flertallspartiene på Stortinget har plusset på to milliarder kroner til Husbanken, statens viktigste boligpolitiske virkemiddel, sier Fredriksen.
Regjeringen ville kutte i rammen til Husbanken i forslag til statsbudsjett for 2025. NBBL reagerte og bidro sammen med andre aktører til at rammen kom opp på samme nivå som før i det endelige budsjettet. Men som vi har sett flere år på rad nå: Husbanken gikk «tom» til påske 2026. Det vil si at det allerede var søkt om mer enn ramma, og nå har NBBL presset på for å få inn friske midler, blant annet gjennom denne saken i Dagsrevyen. I revidert budsjett fikk Husbanken 2 friske milliarder.
Denne uka kom nyheten om forslag til nye klimakrav, enklere oppgraderingslån og egen ordning for ombygging av eksisterende bygg i Husbanken. Noe er forbedringer, men endringen i kvalitetslån, som nå er ute på høring, er NBBL svært kritisk til.
– Med denne høringen tar regjeringen selv initiativ til å omdanne Husbanken fra et boligsosialt virkemiddel til å bli en bank som kun gir lån til de dyreste nye boligene per m2. De mest ambisiøse og kostbare boligprosjektene, sier Bård Folke Fredriksen.
Vi ber Fredriksen oppsummere: Hvilken vei går egentlig politikken som kan sikre gode rammevilkår for boligbygging?
– Det er positivt at boligbygging står høyere på den politiske dagsordenen. Men myndighetene kan ikke gi med den ene hånden og tar med den andre. Forenklinger, digitalisering og sterkere Husbank virker bare dersom nye krav, avgifter og kostnadsdrivende tiltak ikke samtidig gjør det dyrere og mer krevende å bygge, sier NBBLs direktør.