Bygg boliger - bygg samfunn
Dette er ikke bare et personlig problem for Maria. Det er et strukturelt problem som påvirker lokalsamfunnet. Det blir stadig vanskeligere å bli boligeier i Norge. I 2023 hadde single førstegangskjøpere i Norge i gjennomsnitt råd til 14,4%. I Oslo bare 3,1%, Bærum 3,4%, Lørenskog 5% og Tromsø 5,1%. Hvilken betydning har boligmarkedet for disse kommunene når det gjelder helt andre viktige faktorer for lokalmiljøet enn bare boliger?
Bygg boliger – bygg gode bomiljøer
Når lærere, sykepleiere, politi, helsefagarbeidere, brannkonstabler og andre som jobber tett på innbyggerne i kommunen selv ikke bor i lokalmiljøet, svekker det båndet mellom skolen, institusjonene og nærmiljøet. Erfaringsmessig bryr vi oss mer om de vi kjenner til og er trygge på. Derfor er økt avstand mellom viktige yrkesgrupper og innbyggerne er uheldig. Det kan påvirke trivsel, trygghet og et inkluderende fellesskap.
Bygg boliger – bygg for befolkningsutviklingen
Førstegangsetablerere som Maria, og jeg som er i 50-årene har ulike boligbehov. Hvis kommunene har langsiktige boligplaner basert på forventet befolkningsutvikling, treffer det alle innbyggeres behov. Høye boligpriser driver unge og familier ut av kommunen, noe som kan føre til en ujevn demografisk utvikling med overvekt av eldre innbyggere. Når vi samtidig vet at vi blir stadig flere eldre, vil denne ubalansen bli enda større hvis kommunene ikke bygger tilstrekkelig og riktige boliger.
Bygg boliger – bygg bærekraft
Bærekraftige lokalsamfunn en forpliktelse i FNs bærekraftmål nr. 11 som også Norge har sluttet seg til. Nå ser vi tendensen til at de som jobber i de største byene stadig må utvide radiusen for å skaffe seg bolig. Reiseavstandene blir større – det er ikke bærekraftig. Utviklingen er motsatt av kortere avstander mellom bolig og arbeid, som gir mindre tidsbruk på arbeidskjøring.
Bygg boliger – bygg kommunen
Utfordringene kommuner har i rollen som samfunnsutviklerrollen er forskjellig for vekstkommuner og fraflyttingskommuner. Kommuner med befolkningsvekst strever for å skaffe riktig og tilstrekkelig tilgang på boliger. For kommuner med negativ befolkningsutvikling, er attraktive boliger og bomiljø et virkemiddel for å tiltrekke seg nye innbyggere. Fellesnevneren er bolig.
Bygg boliger – bygg et sterkt lokaldemokrati
Mennesker som ikke bor i den kommunen de jobber i, har færre muligheter til å engasjere seg i lokale aktiviteter, frivillighet og beslutningsprosesser som påvirker lokalsamfunnet. De kan ikke stille på valgliste til kommunens politiske partier, og har heller ikke stemmerett. Dermed blir viktige lokale stemmer og perspektiver ikke hørt. Det svekker mulighetene for å skape et sterk og representativt demokrati. Det kan også svekke tillitten mellom lokale myndigheter og innbyggere.
Bygg boliger – bygg samfunn
Kommune-Norge holder i prinsippet unge, ressurssterke personer utenfor muligheten til å gjøre en innsats i lokalmiljøet, kun ved å ikke ha tilstrekkelig boligbygging. Hvis Maria får kjøpt sitt eget hjem, er ikke det i Lørenskog der hun jobber. Det betyr at hun heller ikke kan bruke sin kunnskap som lærer om barns oppvekstmiljø der barna bor. Vil politikerne bygge lokalsamfunn, må de starte med å bygge boliger for alle som vil delta og gjøre deres kommune best mulig.
Bygg boliger – bygg boligeiere
Ønske om at flest mulig som vil skal ha mulighet til å eie sin egen bolig var et av de tydeligste politiske grep i gjenoppbygningen av Norge etter andre verdenskrig. Politikerne forsto at det var felles politiske løsninger som måtte til for å gjøre vei i vellinga for at flere kunne bli boligeiere. Det var et godt resultat av villet politikk. I dag, når det stadig blir vanskeligere å skaffe seg sitt første hjem for Maria og alle andre, er det også et politisk ansvar – et uheldig resultat av villet politikk!
Bård Folke Fredriksen, adm. dir. NBBL