Ny advokatlov og forskrift trer i kraft i 2025
Den nye loven samler rammeverket som regulerer advokatrollen, enten advokaten arbeider for et selskap, en organisasjon, eller som eier eller ansatt i et advokatforetak. En av de viktigste endringene er at reglene for drift og organisering av advokatvirksomhet nå er samlet. Prinsipper om uavhengighet og taushetsplikt blir lovfestet, og tilsyns- og disiplinærsystemet får en mer strukturert og effektiv organisering. Den nye advokatforskriften utfyller loven med mer detaljerte regler.
Viktige endringer og nye bestemmelser
Etterutdanning
Etterutdanningskravet for advokater endres og blir nå obligatorisk for alle, ikke bare medlemmer av Advokatforeningens. Et nytt advokattilsyn vil føre tilsyn med regelverket. Medlemmer av Advokatforeningen med timer til gode, får dessverre ikke overført disse til ny periode under den offentlige ordningen.
Forskriftene har mer detaljerte bestemmelser om kravene. Alle advokater må ta minst 48 timer etterutdanning i løpet av en periode som strekker seg over tre kalenderår, alternativt i løpet av inneværende år og de to foregående kalenderårene, se forskriftens § 13 for nærmere informasjon om sammensetning og hva slags kurs som godkjennes. I tillegg vil advokatkurset utvides med flere dager og større krav til aktiv kursdeltakelse.
Internadvokater
Nye særbestemmelser for internadvokater får utsatt ikrafttredelse. Det gjelder bestemmelser om innplassering av internadvokater i virksomheten og hvem de kan yte juridisk bistand for, se advokatlovens § 24. I tillegg utsettes § 41(3) og § 42(2) annet punkt, som henholdsvis forbyr internadvokaten å behandle klientmidler, samt lovfester at internadvokater ikke har regnskaps eller revisjonsplikt. Bestemmelser om foretakets instruksjonsforbud i faglige spørsmål trer imidlertid i kraft ved årsskiftet.
Forskriften nevner internadvokaten kun i § 16, hvor det heter at «internadvokater plikter ikke å stille sikkerhet». En bestemmelse som først trer i kraft 1. januar 2028, jf. forskriften § 72.
Organisasjonsadvokater
Loven styrker organisasjonsadvokaters uavhengighet og selvstendighet. De gis anledning til å yte bistand til en bredere krets av mulige klienter, så lenge virksomheten ikke har økonomisk avkastning som formål. Forskriften pålegger organisasjonsadvokater som oppbevarer klientmidler å sende en årlig egenerklæring med revisoruttalelse om dette forhold.
Utvidelse av virkeområde og etablering av registre
Loven vil gjelde for andre som yter rettslig bistand, ikke bare advokater. Særskilte bestemmelser for denne gruppen av jurister og ikke-jurister, finnes i lovens kapittel 14. Her reguleres blant annet adgangen til å yte rettslig bistand, bruk av juristtittel og taushetsplikt. Dette mener vi styrker posisjonen til spesialiserte rådgivere i boligbyggelagene.
I forlengelsen av dette vil departementet etablere egne registre for henholdsvis advokater, advokatfullmektiger og jurister. Sistnevnte gruppe får i større grad en beskyttet yrkestittel. I tillegg vil etableringen av registrene bidra til å forhindre at forbrukere villedes til å inngå avtaler med personer uten nødvendig kompetanse.
Overtredelsesgebyr
I loven er det nå åpnet for å gi advokat og advokatforetak eller organisasjonsadvokat eller enhet med organisasjonsadvokater overtredelsesgebyr for brudd på regler om organisering av virksomhet, arkivplikt mv. I motsetning til tidligere hvor adgangen til ileggelse av overtredelsesgebyr rettet advokatforetaket har vært uavklart. Forskriften har mer detaljerte bestemmelser om hvordan et slikt gebyr skal utmåles, regler for innkreving og utpeker Advokattilsynet som ansvarlig for dette.
Oppsummering og veien videre
NBBL er fornøyde med regelverket som nå foreligger, selv om ikke alle våre innspill i høringsrunden ble tatt til følge. Lov og forskrift avklarer rammene for organisering av virksomhet, advokaters rolle og hvilke krav som kan stilles til advokaten og juristen. Regelverket er nå samlet og lettere tilgjengelig, noe som gir bedre forutberegnelighet og oversikt for alle parter.
NBBL registrerer at man i stor utstrekning, sammen med flere, har fått støtte i synspunkter som bidrar til å styrke posisjonen for andre enn advokater som kan yte kvalifisert juridisk bistand, slik som spesialiserte jurister som er ansatt i boligbyggelagene.
Noen problemstillinger forblir imidlertid uavklart. Det gjelder blant annet organisering av forsikringsadvokater, utsatt iverksettelse for internadvokater og advokatens forhold til menneskerettighetene som Advokatforeningen har bestemmelser om i Regler for god advokatskikk. Disse og flere problemstillinger kommer helt sikkert til å bli gjenstand for ytterligere diskusjon etter hvert som loven tas i bruk.