Boliginvesteringer på blå resept

Bankkrisa på begynnelsen av 1990-tallet og finanskrisa i 2008/9 hadde boligprisfall som utløsende faktor. Høy boligprisvekst ble etterfulgt av boligprisfall, som igjen førte til store tap i ulike kredittinstitusjoner og reduksjon i privat forbruk. Det økonomiske byråkratiet (som Norges Bank) var ikke særlig klar over den nære sammenhengen mellom opp og ned i boligmarkedet og tilsvarende bevegelser i husholdningenes forbruk – før bankkrisen i 1990.

I dag er de veldig klar over det, og er derfor opptatt av å hindre at boligpriser og boliggjeld ikke vokser for mye over kort tid. «Boom and bust» i boligmarkedet er helt klart ikke noe å hige etter.

Husbank og bankkrise

Men selv om boligmarkedet hadde en god del av skylda for de to mest markante økonomiske nedturene i moderne tid, ble boligsektoren også en del av løsningene får å bringe økonomien tilbake på fote. I Norge var dette særlig tydelig etter bankkrisen for 30 år siden.

Mens Husbankens rolle ble kraftig redusert i løpet av 1980-tallets liberaliseringsbølge, fikk denne institusjonen en renessanse som motkonjunktur-bank på første halvdel av 1990-tallet.  I 1992/93 ble det knapt produsert en eneste ny bolig uten at den var lånefinansiert i Husbanken. Gjennom gunstige lån og litt tilskudd forsøkte man også å blåse ekstra fart i aktiviteten rundt rehabilitering av eksisterende boliger. Gunstige lån gjennom denne statsbanken utgjorde den gangen avgjørende bidrag til å unngå en tilnærmet utradering av en hel boligbyggebransje.

Husbankens nødknapp

For noen aktører – som NBBL – sitter disse erfaringene med Husbanken på begynnelsen 1990-tallet fortsatt hardt i. Da Kommunal- og moderniseringsdepartementet i fjor hadde en høringsrunde knyttet til nye låneforskrifter i Husbanken, framførte NBBL behovet for en «nødknapp» i forskriftene. Vi mente at Husbanken burde få en klar og tydelig rød unntaksknapp som kunne trykkes inn når normale lånekrav burde settes til side til fordel for politisk initierte motkonjunkturtiltak.

Feil resept

NBBL fikk ikke gjennomslag for verken rød eller grønn nødknapp i Husbanken. Allikevel: ekstra stimulanser til boliginvesteringer er også i koronatider en aktuell kandidat i en motkonjunkturstrategi. Og igjen er det Husbanken en må ty til. Politikerne har gitt banken 5 mrd kroner i ekstra lånemidler, men denne gangen skal det meste av midlene settes inn på etterspørselssida (Startlån), som fra før stikker av med det aller meste av Husbankens lånemidler. Slik var det ikke før: I de første tiårene etter krigen ga Husbanken nesten bare lån til boligbygging.

Denne statsbanken har altså gått fra å være en boligtilbudsbank til å bli en boligetterspørselsbank. Denne reisen har langt på vei vært både riktig og nødvendig, selv om mange av oss vil si at den har gått for langt. Og i disse dager kan kritikerne synes å få rett: Har politikerne glemt det viktigste som Husbanken kan brukes til i krisetider; nemlig stimulering til økte boliginvesteringer og økt sysselsetting, land og strand rundt?

Litt ekstra med Startlån kan selvsagt ha sine positive sider, men det er i alle fall åpenbart for meg at ekstra stimulanser til nybygging og boligutbedring er mye mer effektive svar på koronatidens nåværende og kommende utfordringer. Det er nesten så en lurer på om regjeringen har bomma på medisinen i utskrivingen av sin blå resept?