Vi er i ukjent farvann. Både i forhold til hva som skaper denne økonomiske krisen, altså pandemien, og myndighetenes respons ved å stenge ned økonomien. En selvpålagt økonomisk koma. Oppvåkningen eller den gradvise gjenåpningen av økonomien har riktignok gått bedre enn fryktet, men det er altså fortsatt for tidlig å konkludere.

Men noe vet vi

Da vi en gang kommer ut på den andre siden, så vil offentlig gjeld ha økt kraftig, underskuddene har blitt store. Men det er håndterbart. For renten er lav og vil forbli lav – høy gjeld og lav rente påvirker hverandre gjensidig. Men økt skattrykk må vi forvente.

Også innen privat sektor vil balansene svekkes. Gjelden vil øke. Og det vil med sannsynligvis bli en del konkurser. Og Norge er som kjent en liten, åpen økonomi. Vi er ikke upåvirket av hva som skjer på andre siden av kloden.

Det meste tyder også på at pengepolitikken er kommet til veis ende. Finanspolitikken har fått sin renessanse.

Annet tror vi

Pandemien kan gi kvantesprang i måten vi bruker teknologi i arbeidshverdagen. Vi har blitt tvunget til å fremskynde denne utviklingen. Det kan være et permanent skift. Og det kan løse store utfordringer vi har i dag – som trafikkavvikling, miljø og til og med byutvikling. Attraktive arbeidsmarkedet er et stort trekkplaster til byene. Kan du jobbe fra hvor som helst, så kan det også dempe den sterke urbaniseringstrenden.

… og noe frykter vi

Pandemien kan bidra til å øke allerede eksisterende kløfter i det globale samarbeidet. Relasjonen mellom USA og Kina er på frysepunktet – og broer brennes også mot Europa. Internasjonale samarbeidsarenaer som verdens helseorganisasjon og WTO kan stå i fare.

Dette er en utvikling som begynte før og har blitt forsterket av Korona. Globaliseringen har slitt i motbakke siden finanskrisen. Derav Trump og Brexit. Nasjonalismen og proteksjonisme er på fremmarsj. I hele etterkrigstiden, 75 år, har verden stadig blitt mer integrert. Bevegelsen Trump representerer kan sette det hele i revers. Det er trist, av mange årsaker, også økonomiske. Vi krysser fingrene 3. november.

Så hvor står boligmarkedet oppi dette?

Det har til manges forundring vært meget høy aktivitet i boligmarkedet gjennom sommeren. Rentekuttene er uten tvil vært en kraftig stimuli. Med beste lånerente har et lån på 3 mill en månedlig rentekostnad på 2.500 kroner etter skatt. Tygg litt på den. Det er lett å se for seg budrunder som tar av.

Inntil vi har en vaksine eller en effektiv behandling av Covid-19 så vil imidlertid pandemien ligge som en klam hånd over global økonomi og dempe den økonomiske fremgangen. Det er ikke gitt hva som veier tyngst av stimulansen fra rentekuttene eller den svake realøkonomiske situasjonen skapt av pandemien. Jeg heller imidlertid mot sistnevnte og forventer derfor at den oppturen vi har i boligmarkedet i løpet av sommermånedene etter hvert dempes og at prisveksten flater ut igjen.

Denne teksten ble opprinnelig publisert i Bomagasinet nr. 3, 2020.

Tilbake
Forfatter
Christian Frengstad Bjerknes
Sjeføkonom
cb@nbbl.no
@cfbjerknes
Neste innlegg
Hvilken verden befinner Finanstilsynet seg i?
Forrige innlegg
Sambruk og drift