Klart for bærekraftige grep i gamle bygg?

Ut fra et bærekraftperspektiv skal ikke bygninger nå rives, men heller bevares og ombygges. Da er det jo flott at vi i Norge har en eieform til boligblokker som nærmest gir en evigvarende garanti mot riving! 

Både fra beboere selv og samfunnet rundt øker trykket på å tilføre eldre blokkbebyggelse økt bærekraft. Lavere energibruk, ladesystemer for elbiler, etterinstallering av heis og etablering av fellesarealer for sosial omgang er aktuelle stikkord. Blant politikere og fagmiljøer understrekes det også at mange eldre borettslagsområder besitter et stort potensiale for mer fortetting og et større innslag av urbane verdier.

Hvordan kan vi utløse dette potensialet i større skala? Min påstand er at dagens boligpolitiske system og lovverk simpelthen ikke er godt nok rigget for en slik oppgave.

Beboereie og demokratiske beslutninger

I Norge er boligblokker og rekkehus i all hovedsak eid av beboerne selv – gjennom borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier. Denne delen av vår boligmasse er gjennomgående godt vedlike­holdt, selv om noen boligselskaper sliter mer enn andre. Det er langt mellom eksemplene på mer omfattende ombygging og modernisering – særlig av boligblokker.

Det er lett forståelige grunner til at det er slik: Å få minst 2 av 3 boligeiere til å gå inn for kostbare og kompliserte investeringer i f.eks. heiser, tilbygg og nye omfattende energiløsninger er som oftest svært krevende. Når gjennomsnittlig botid for blokkbeboere er cirka 10 år, vil flertallet som oftest være opptatt av å holde blokkene i god hevd – slik at de får en grei pris ved salg. Større investeringer som gir nytte og avkastning med en lang tidshorisont fremstår mindre aktuelt.

For de moderniseringsivrige inneholder dessuten felleseide boligselskaper – med tilhørende demokratiske beslutningsprosesser – irriterende mange bremseklosser. Den toneangivende tanken bak lovverket som regulerer boligselskapenes ve og vel, er at andelseierne skal beskyttes både mot overambisiøse investeringsidéer og økonomisk risiko.

Ikke rigget for oppgaven

Når interessen for å trappe opp aktiviteten rundt fornyelse av våre blokkområder er økende, må derfor rammebetingelsene for å få dette til gjennomgås på en grundig og systematisk måte. For eksempel trengs det en helhetlig gjennomgang både av dagens virkemidler gjennom institusjoner som Enova og Husbanken, samt skatteregler og lovverk, for å se hvordan disse er tilpasset et økende behov for bærekraftig opprusting av den eldre blokkbebyggelsen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i disse dager tatt et initiativ for å få på plass forenklinger i plan- og bygningsloven angående tiltak på eksisterende bygg. Dette er veldig positivt, men det trengs langt mer på området enn dette. Både Enova og Husbanken forvalter virkemidler rettet mot rehabilitering og fornyelse av bl.a. boligselskaper. Arbeidsdelingen mellom disse to statlige institusjonene fungerer ikke godt. Blant annet disponerer de begge tilskudd til gjennomgang av den bygningsmessige tilstanden i boligselskaper, som delvis er overlappende. Enova har på sin side tilskuddsmidler til energieffektivisering som overfor enebolig-Norge fungerer ganske bra, mens midlene mot boligselskaper treffer dårlig og er forsvinnende små.

Helhetlig gjennomgang

Det er helt åpenbart at det hadde vært en stor fordel for boligselskapene om de kunne forholde seg til én statlig institusjon som disponerte lån og tilskudd til utbedring av boliger. Dette bør samtidig være en institusjon som har kompetanse på å forvalte og sikre et helhetlig syn på rehabiliteringsaktiviteter. Det er Husbanken som åpenbart står nærmest til å ta på seg en sånn oppgave.

På politisk hold pågår det en prosess for å spisse Enovas innsats mer tydelig inn mot klimamål, på bekostning av mål om energieffektivisering. Blir dette et klart veivalg for Enova, vil dette bli et ytterligere argument for å overføre ansvaret for energioppgradering av boliger fra Enova til Husbanken. I dagens situasjon er det dessuten Enova som sitter på de store pengene, og en samling av boliginnsats i Husbanken måtte innebære overføring av midler nettopp dit.

Men før det trekkes klare konklusjoner i denne retning, bør det settes ned et ekspertutvalg som foretar en helhetlig gjennomgang av dagens virkemiddelapparat og rammebetingelser for opprusting av den eksisterende boligmassen – med særlig fokus på blokkbebyggelsen i boligselskaper.