Menneskeskapte utslipp av klimagasser må ned. Det krever felles innsats fra myndigheter, næringsliv og befolkning. Og folkets innsats har stor betydning. For å illustrere dette: forbruk i norske privathusholdninger bidro med hele 64 prosent av det nasjonale fotavtrykket i 2017.

Husholdningenes utslipp knytter seg i stor grad til hvor vi bor og hvordan vi lever. Utslipp er forbundet med transport, bolig og energibruk, i tillegg til mat og forbruk. Men hva med utslippet ved oppføring av boligene vi bor i? Hvis man inkluderer boligbygging så øker utslippet til husholdningene fra 64 prosent til 75 prosent.

11 prosent av norske utslipp kommer altså fra boligbygging, litt avhengig av hvordan man regner. Her har byggets levetid stor påvirkning på utslippet. Lang levetid gir lavere utslipp. Hyppig riving og oppføring av nye bygg gir høyere utslipp. Standard levetid for et bygg regnes som 60 år. Men hvor riktig er dette tallet for borettslag og sameier?

Fra 1951 til 1960 ble det bygget ca. 44.000 boliger i blokk her i landet. Nær alle disse boligene vil i dag være organisert som borettslag og sameier. Tar man med boliger bygget før 1951, som også utgjør et betydelig antall, kan man regne med rundt 100.000 boliger i blokk eldre enn 60 år. Og 60 år skal liksom være levetiden for en boligblokk hvis man følger standarden. Men da skulle de fleste av de 100.000 boligene, eldre enn 60 år, vært revet nå. Med 100 boliger i hver blokk så blir det 1000 boligblokker. Eller 1000 borettslag og sameier oppløst og revet. Jeg behøver ikke statistikk for å si at dette ikke er skjedd. Oppløsing og riving av borettslag og sameier over et år kan telles på en hånd. Om ikke en finger.

Ut fra et bærekraftperspektiv skal ikke bygninger rives, men heller bevares og ombygges. Og nettopp slik er det for norske borettslag og sameier, i sin natur. Måten disse boformene er organisert på, gjennom kollektivt eierskap fordelt på mange husstander, gjør at byggene nær sagt aldri rives. For å kunne rives må alle eierne bli enige. Det skjer ikke. Norsk blokkbebyggelse organisert som borettslag og sameier har derfor svært lange liv, nær sagt inn i evigheten. Lang levetid er en egenskap ved bygningstypen og organisasjonsformen som gjør den mer klimavennlig enn annen bebyggelse. Derfor kan ikke boligblokker likestilles med andre bygg.

Dette gir grunn til å se kritisk på levetid som skal benyttes i klimagassberegninger, som nå foreslås obligatorisk for nye boligblokker og næringsbygg. Og kanskje gir egenskapen grunn til å ta bort noen krav til boligblokker? For eksempel til fjernvarme og vannbåren varme. Krav som både fordyrer og er forbundet med utslipp. Langt liv begrunner også mer økonomisk støtte til oppgradering og vedlikehold, slik at byggene kan fortsette sin historie som bærekraftige bygg inn i evigheten.

Tilbake
Forfatter
Ketil Krogstad
Spesialrådgiver
kk@nbbl.no
Neste innlegg
Betaler vi for mye for bredbåndet vårt?
Forrige innlegg
For ikke lenge siden våknet jeg til fem ord ingen ønsker å høre – «pappa, det drypper fra taket»