Myndighetene mener at gode boliger skal tilfredsstille strenge miljø- og klimakrav, krav til sikkerhet og ikke minst være velegnet for alle – i alle livets faser. Dette ser ut til å samsvare dårlig med det folk flest er opptatt av. Det kan derfor være utfordrende for boligbyggere å selge boliger som tilfredsstiller myndighetenes krav og samtidig møter boligkjøpernes ønsker. Alt koster, og alt koster mye.

Eiendomsmeglere har alltid sagt at de tre viktigste forholdene en boligkjøper legger vekt på er beliggenhet, beliggenhet og atter beliggenhet. Men om vi hever oss over beliggenhet – hva er viktig?

Prognosesenteret har sett på hva folk flest legger vekt på i en undersøkelse presentert tidligere i år. Undersøkelsen viste at boligkjøperne er mest opptatt av god planløsning og at boligen har balkong eller uteplass. Nest viktigst er kjøkken, god kvalitet på materialer, sol og nærhet til butikk og service.

Om vi ser på det som er minst viktig, er det boligens miljøegenskaper, utvendig uteseende/arkitektur og fellesområder.

I arbeidet med NBBLs bærekraftstrategi, er det gjennomført et betydelig kartleggingsarbeid for å se nærmere på hvordan beboere i boligselskap vektlegger ulike «kvaliteter» ved bolig og bomiljø. Kartleggingen tyder på at beboere flest er opptatt av lave driftskostnader og boliger de har råd til. Skal det gjøres tiltak i boligselskapet, må det bidra til å øke boligens verdi.

For øvrig legges det stor vekt på inneklima/ventilasjon, energibruk og sikkerhet. Lavt vurdert er utendørsarealer og lysforhold inne. Folk har i liten grad sans for delingsøkonomi, smarthusteknologi og service/tjenester levert til fellesskapet.

Boligbyggelagene har lang erfaring med hva beboere i borettslag og sameier er opptatt av når boligene skal rehabiliteres. Når større rehabiliteringsprosjekter vurderes i borettslag og sameier, er det boutgiftene som er det viktigste for folk– det må ikke bli for dyrt så fellesutgiftene går for mye opp.

Større balkonger og innglassing av balkonger er også populært. Andre tiltak som omhandler bedre tilgjengelighet som f.eks. heis og ambisiøse energieffektiviseringstiltak, er det vanskelig å få gjennomført i borettslag og sameier. Slike tiltak blir ofte for kostbare å realisere i forhold til beboernes vurdering av dem.

Vi kan ut fra dette konkludere med at de fleste mener det er viktig å ha boutgifter de kan leve med samtidig som de er opptatt av god planløsning og stor uteplass. Miljø- og tilgjengelighetskrav er lavere vurdert.

Myndighetene er opptatt av at boligene skal være gode boliger for framtida. Om vi ser på hvilke kvalitetskrav det legges vekt på i regelverk som TEK, plan- og bygningslov og Husbankkrav –  omhandler det miljøkrav, krav om tilgjengelighet og sikkerhet. Boligene skal bruke lite energi til oppvarming, være tilpasset beboere og besøkende med nedsatt funksjonsevne og det skal bygges sentrumsnært eller nært kollektivknutepunkt for å redusere behovet for bilkjøring bare for å nevne noen eksempler.  Alle krav er godt begrunnet – og alle krav koster.

Gitt dette bildet er det utfordrende for boligbyggere å bygge «gode boliger» for folk flest, samtidig som de må tilfredsstille myndighetenes krav til «gode boliger».

Tilbake
Neste innlegg
Hus på hus gir mer bærekraft
Forrige innlegg
Byggkvalitet – det enkle er ofte det beste