Hva om kraftig boligprisvekst, nullrente, skattefordeler og boliglånsforskriften bare fører til økte skiller mellom boligeiere og leietakere, yngre og eldre, fattig og rik?

Spørsmålet ble stilt av Fredrik Solvang i beste sendetid på NRK 13. oktober. Han tok dermed opp en etterlengtet debatt: Hva med de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet?

Sammen med NMBU har NBBL gjort et omfattende forskningsarbeid der vi ser på hvilke boliger den typiske førstegangskjøper historisk har hatt råd til i 45 ulike norske kommuner. Resultatene er nedslående.

Av den faktiske boligomsetningen fra 2010 og frem til i dag, har andelen boliger som førstegangskjøpere har hatt mulighet til å kjøpe falt drastisk over hele landet. Utviklingen i storbyene er naturligvis mest dramatisk. Vanskeligst er det i Oslo, der førstegangskjøperen kun har råd til tre prosent av de omsatte boligene.

For å finne løsningene må vi først finne ut hvorfor det har blitt slik. Høye boligpriser i pressområder kan i stor grad forklares av høy inntektsvekst, lave renter, et fordelaktig skattesystem og ikke minst at det er bygd for lite boliger i forhold til etterspørselen. Her fokuserer vi på sistnevnte.

Du har kanskje hørt om NIMBY? «Not In My BackYard» - eller BANANA? «Build Absolutely Nothing Anywhere Near Anything». Høye boligpriser er nemlig ikke kun en konsekvens av markedskreftene, men også av politikkvalg.

«Alle» ønsker at det skal bygges mer, men kanskje ikke akkurat rett ved der de selv bor. Politikerne – både røde og blå – har som regel også gode intensjoner. Men i avveiningen mellom gode formål som miljøhensyn, arkitektur, vern, matjord, natur og altså NIMBYs, taper ofte hensynet til boligbyggingen. Boligpolitikken prioriteres rett og slett ikke.

NBBLs undersøkelse av førstegangskjøpernes kjøpekraft bekrefter hvor viktig det er at politikken og boligutviklerne spiller på lag. Blant de store byene skiller Kristiansand seg ut ved at førstegangskjøperne faktisk hadde mulighet til å kjøpe flere boliger i 2019 enn i 2010.

Hvorfor er det slik? Renten er den samme fra Kristiansand til Tromsø. Eiendomsskatten varierer, men hovedtrekkene i skattesystemet er allikevel likt over hele landet. Og det er ikke slik at førstegangskjøperne i Kristiansand har så mye mer å rutte med enn unge andre steder i landet. Forskjellen kan derimot ligge på tilbudssiden – altså hvor mange boliger som har blitt bygget!

Justert for innbyggertall har det blitt bygget flere boliger i Kristiansand enn ellers i landet, og langt flere sammenlignet med hovedstaden. I Oslo har befolkningsveksten vært 3,5 ganger så høy som boligbyggingen det siste tiåret. I Kristiansand har befolkningsveksten vært dobbelt så høy som boligbyggingen. Boligbyggingen harmonerer perfekt med gjennomsnittet på to personer per bolig.

Housing Lab anslår at 10.000 flere boliger i Oslo hadde senket boligprisene med hele 10 prosent. Boligmarkedet er et sammensatt marked, men å bygge flere boliger der folk ønsker å bo vil utvilsomt redusere ulikhetene i boligmarkedet og samfunnet for øvrig.

Tilbake
Forfattere
Christian Frengstad Bjerknes
Sjeføkonom
cb@nbbl.no
@cfbjerknes
Christian-Marius Stryken
Direktør interessepolitikk og jus
cms@nbbl.no
Neste innlegg
Flytting av kjøkken
Forrige innlegg
Hold deg hjemme!