Vi som leverer kurs til ansatte i boligbyggelagene gleder oss til å se dere igjen om ikke så lenge. I snart et år har vi hatt kontor i eget hjem – i perioder med hele familien rundt oss.

Skolearbeid og møter, finskjorte og joggebukse. Vi som «non-essential-workers» har sett de samme veggene og samme personene hele dagen, hver dag. Vi savner å møte de rare kollegaene og den halvgode lunsjen i kantina. Vi savner å føle forskjellen mellom dag og ettermiddag og mellom hverdag og helg.

I skrivende stund er smitten stigende og tiltakene stadig strengere. Vi leser om nye mutasjoner og at det utredes grunnlag for portforbud. Starten på 2021 ble ikke som vi hadde drømt om, men vi har alle tro på at dette året blir bedre enn det forrige. I løpet av høsten kan vi kanskje forvente å vende tilbake til en normalsituasjon. Men vent nå litt. Skal vi nødvendigvis vende tilbake? Hva blir den nye normalen?

Sosiale men tilpasningsdyktige vesen

Vi har lært og erfart at vi mennesker har behov for å møtes fysisk. For mange av oss er jobben vår en viktig del av vårt sosiale liv. De færreste går kun på jobb for å få lønn. Samtidig har vi vist at vi er veldig tilpasningsdyktige og at vi tar ansvar og stiller opp når det kreves. Selv om vi gleder oss til at tiltakene heves, er det mye vi har lært i 2020 som gjør at hverdagen etter korona må bli annerledes.

Selv om hjemmetilværelsen kan være ensom og monoton har vi vist at vi får det til. De som har trodd at utstrakt bruk av hjemmekontor vil føre til mindre effektivitet må nå tenke seg om. De norske hjemmesitterne har høy utdanning, er engasjert i arbeidet sitt og føler ansvar. Det har ført til at vi raskt har tilpasset oss den nye situasjonen. Vi har på eget initiativ gjennomført et enormt kollektivt kompetanseprosjekt, med nye arbeidsrutiner og nye kommunikasjonskanaler. Dette tar vi med oss videre. Den nye normalen krever økt fleksibilitet og mer tillit.

Differensiering er både mulig og nødvendig

Vi som leverer opplæringsprodukter i NBBL har forholdt oss til situasjonen på to måter. Begge viser oss at vi ser for oss permanente endringer. For det første ble også vi kastet ut på dypt vann. De fysiske møteplassene ble tatt fra oss. Raskt måtte vi tilby samme innhold på nye plattformer. I løpet av noen uker måtte vi lære oss å ta i bruk ny teknologi og tilpasse innholdet til digitale flater. Det ville være usant å si at det gikk smertefritt. Men vi har holdt oss flytende og ser nå at det vi har lært kommer til å være en viktig del av vårt tilbud fremover.

For det andre må vi svare på våre kunders behov for økt fleksibilitet. Den nye normalen kan ikke bli å vende tilbake til gammel praksis. Det vil enkelt og greit ikke bli akseptert. De ansatte i boligbyggelagene har vært med på samme reise som oss. De har endret sine arbeidsvaner og vil kreve mer av oss i tiden som kommer. Vi kan ikke lenger forvente at alle skal motta samme produkt. Vi vet at kundene krever differensiering. Det er nok ikke noe nytt, men det siste året har vist både kunder og leverandører at det er mulig og nødvendig.

Om lidelse og læring

NBBL stod ikke igjen på perrongen da toget gikk i mars. Vi har levert det vi skulle, og deltakelsen har vært god. Timene vi har brukt på å utvikle kurs har ikke vært færre, og kostnadene har flyttet seg til andre områder. Tekniske og praktiske utfordringer har stått i kø, men alt i alt viser evalueringer at deltakerne er fornøyde. Dere skal være trygge på at vi studerer og diskuterer alle tilbakemeldinger vi får.

Utfordringen vår nå er å tilpasse produktene videre til de behov vi ser. Kundene kan forvente at vi leverer på flere flater med god tilgjengelighet og med større fleksibilitet. Selv om vi helst ønsker å se dere i klasserommet og drikke et glass vin med dere på kvelden, ser vi at flere ønsker å delta på andre måter og til andre tidspunkter. Det behovet skal vi svare på.

På skolen har barna fått i oppgave å skrive om hva de synes har vært positivt i 2020. Vi skal anerkjenne lidelsen og de økonomiske utfordringene covid-19 har før med seg. Samtidig skal også vi ta med oss det vi har lært det siste året og se på det som fremskritt.

Tilbake
Forfatter
Øystein Wee
Seniorrådgiver
ow@nbbl.no
Neste innlegg
Du har ikke nødvendigvis flyttet til din «bolig for resten av livet»
Forrige innlegg
Reguleringsprosessen – en demokratisk arena?