Neppe rett løsning å dele bolig med bestemor eller «svigers fra helvete»

NRK presenterer 4. juni en sak om gravide Sara (26) som sammen med sin ektemann har flyttet til bestemor (80) i Sarpsborg som ikke lenger klarer å bo alene i det store huset. NRK spør om generasjonsbolig er svaret på hvordan vi kan løse omsorgsutfordringene for eldre framover. Jeg mener definitivt nei.

Så langt virker det å være god stemning i Sarpsborg når Sara og bestemor drikker te og har det hyggelig sammen. Men det er ikke sikkert det vil vare. Etter hvert som bestemor trenger mer hjelp, hus og hage trenger mer stell og den unge familien ønsker privatliv, kan det fort bli et stort sprik i forventningene. Den eldre og den yngre husstanden kan ha helt ulik oppfatning om hvor mye de yngre skal bistå den eldre, og hvor mye privatliv hver enkelt husstand skal ha.

For de aller fleste er det altså ikke rett løsning å dele bolig verken med bestemor eller «svigers fra helvete». Når kommuner skal planlegge boliger og omsorgstjenester for et økende antall eldre, må de først og fremst planlegge for andre bolig- og omsorgsløsninger enn generasjonsboliger, selv om vi ikke kan se bort fra at det kan passe noen.

Familien på kjøpet

Opp gjennom årene har ulike generasjonsboliger vært svaret på hvordan ivareta de eldre. Det finnes utallige historier om de som «giftet seg til en gård» og fikk med seg svigerforeldrene i kårboligen på kjøpet. Selvsagt skulle de eldre ytes stell og service ved siden av gårdsdrift og egen familie. Eller det yngre paret som flyttet inn i kjelleren til foreldrene «til de fikk råd» til å kjøpe egen bolig». Heller ikke denne påtvungne bosituasjonen har vært konfliktfri over tid. Meg bekjent har det i all hovedsak vært positivt at ungdom har fått økonomisk mulighet til selv å etablere seg med egen bolig, at pensjonistekteparet finner seg en bolig et stykke fra gården og at det offentlige i stor grad ivaretar omsorgsoppgaver for de eldre – enten i eget hjem eller i en institusjon for de som har behov for det.

Den viktigste forutsetningen for at eldre kan bo trygt og godt i eget hjem er at boligen er egnet for eldres livssituasjon. Det vil si en tilgjengelig og trygg bolig det er mulig å trives. Alle nødvendige rom som kjøkken, bad, stue og soverom må være på ett plan, og beboere kan komme seg trinnfritt ut og inn av boligen. Den bør være lokalisert nær offentlig kommunikasjon, og nær offentlig og privat service. Ikke nødvendigvis tøffelavstand, men det må være mulig å komme seg på butikken og til legen selv om man ikke lenger kan kjøre bil. Og kanskje det aller viktigste for eldre – de må bo slik til at de kan ha et sosialt og aktivt liv. Noen velger å flytte til en egnet bolig – andre hverken vil eller kan flytte. Da er det viktig at den boligen man bor i, tilpasses framtidige behov. Dessverre er det alt for få eldre i dag som på egenhånd tar nødvendig grep for å skaffe seg en egnet bolig.

Kommunens ansvar

Når eldre bor trygt og godt i egen bolig kan kommunen tilby god omsorg hjemme. Mange kommuner har allerede gode rutiner for bruk av velferdsteknologi, tilbyr hverdagsrehabilitering for å gjøre eldre mest mulig selvhjulpne i tillegg til å yte hjemmetjenester for de med behov for det. Det bør derfor være kommunens ansvar å legge til rette for bygging av egnede boliger, oppgradering av eksisterende boliger og ikke minst å motivere de eldre selv til å ta ansvar for egen eldreboligløsning. Her må kommunene, private utbyggere og de eldre selv ta ansvar – ikke tro at framtidig omsorgsboligbehov blir løst av slektninger i generasjonsboliger.

Selvsagt skal slektninger om de kan, bistå sine eldre. Det er hyggelig for familie å bo så nært at man kan treffes jevnlig, og for noen kan det også være aktuelt å bo i en generasjonsbolig sammen. Men da er det ofte avgjørende at alle forventninger om hva hver enkelt skal bidra med både av praktiske oppgaver, omsorgsoppgaver og deling av økonomiske utgifter, er avklart. For de fleste eldre vil det være riktig enten å flytte fra egen bolig til en mer egnet bolig nærmere sentrum, eller å få tilpasset den bolig man har.