Fornuftig av finansministeren
Finansminister Siv Jensen overså Finanstilsynets anbefaling om å stramme inn boliglånsforskriften. Det var en vanskelig, men klok avgjørelse.
Bekymringen for høy gjeld i norske hus og hytter har gjort boliglånsforskriften til et nødvendig onde. Det hadde derfor vært prematurt å fjerne den. Samtidig bør det være meget gode grunner for å stramme den inn ytterligere. Det hadde vi i 2016, da situasjonen var akutt. Det er ikke tilfellet i dag. Derfor mener vi at det var fornuftig av finansministeren å skrote innstrammingsforslaget til Finanstilsynet.
Makroreguleringer må allikevel balanseres. Effekten av boliglånsforskriften er at vi regulatorisk holder de som er svakest stilt utenfor kreditt- og boligmarkedet. Det har uheldige konsekvenser. Norsk politikk har, med bred forankring, i mange år støttet opp under eierlinjen. Boligeierne får årlig store indirekte subsidier, anslått til 27,8 milliarder inneværende år. Dette er goder de som står utenfor kan se langt etter. Det forplikter, så langt det lar seg gjøre, å sørge for at alle har en reell mulighet til å etablere seg på boligmarkedet.
Vi ser minst fem grunner til at det er fornuftig å sitte stille i båten:
1. Høy boligbygging
For første gang på lang tid har vi hatt et marked i balanse de to siste årene. Tilbudssiden er høy, prisveksten har vært dempet og det vil ferdigstilles mange boliger i 2020. På landsbasis er det i dag om lag 50.000 boliger under arbeid (allerede igangsatt eller med igangsettingstillatelse). Historisk tar det i snitt om lag 18 måneder før disse ferdigstilles. Det vil si at det bygges og ferdigstilles boliger med en årlig rate på om lag 30.000 boliger i dag. Samtidig har befolkningsveksten avtatt de siste årene. Det betyr at vi i dag bygger om lag 1:1 med befolkningsveksten, mens vi i snitt bor 2,2 personer per husholdning.
2. Avtagende gjeldsvekst
Høy gjeldsvekst i dag er en arv etter 20 år med kraftig boligprisvekst. Det omsettes kun om lag 7-8 prosent av boligmassen hvert år og førstegangsetablererne må kjøpe seg inn på dagens høye prisnivå. Det gjør gjeldsveksten langt mindre volatil og etterslepende faktor i forhold til boligprisveksten. Boligprisene har flatet ut de siste to årene, og gjeldsveksten vil dempes mot et mer bærekraftig nivå dersom den trenden fortsetter.
3. Nytt gjeldsregister
Vi har også fått et lenge etterlengtet gjeldsregister og en egen forskrift for forbrukslån. Beregninger fra blant annet Eiendomsverdi og BN Bank tyder på at førstegangskjøperne i ganske omfattende grad har brukt forbrukslån for å klare egenkapitalkravet i boliglånsforskriften. Med det nye gjeldsregisteret vil dette smutthullet i forskriften tettes og kredittilgangen strammes inn.
4. Fire renteøkninger
Ikke minst så har renten blitt satt opp fire ganger siden høsten 2018. Det var de første renteøkningene siden 2011. Før disse renteøkningene var det 350.000 nye boligeiere som aldri hadde opplevd renteoppgang. Fra et lavt rentenivå og med høy gjeldsgrad så biter disse renteøkningene hardere enn før. Forskning tilsier at det tar mer enn to år fra en renteøkning gjennomføres til den har fått full effekt på boligprisene. Det taler for å ha litt is i magen.
5. Over til deg Øystein Olsen
I tillegg er det verdt å minne om at vi gjennom rentepolitikk, særlig nå som kronekursen er historisk svak, har rom for å stramme inn både raskt og kraftig dersom låneetterspørselen igjen tiltar. Vi mener at låneetterspørselen først og fremst bør styres gjennom pengepolitikken. Fordi kombinasjonen høye subsidier til boligeiere, for lav rente og en stram boliglånsforskrift er særdeles uheldig for de som holdes utenfor boligmarkedet.
