Boligbyggelagenes fremste formål er å skaffe boliger til sine medlemmer, enten gjennom bygging av boliger for salg til medlemmene og andre, eller ved å gi medlemmene mulighet til å benytte sin forkjøpsrett ved omsetning av brukte boligene. For medlemmer i boligbyggelag fremstår nok forkjøpsretten som den aller viktigste grunnen til at man velger å bli medlem.

Essensen i forkjøpsretten ved bruktboliger, er at man trer inn i en allerede inngått avtale om kjøp av boligen. Den forkjøpsberettigede trenger da ikke delta i budrunden, men kan vente til kjøpsavtale er inngått, og deretter vurdere om man vil forplikte seg på beløpet.

Boligbyggelagene har tradisjonelt bygget mest borettslagsboliger, men bygger i dag også mange eierseksjonssameier. I eierseksjonssameier er det også mulig å legge inn forkjøpsrett, men en slik rett vil være begrenset til kun å kunne gjelde i 25 år, mens den i borettslag er uten tidsbegrensning. Det finnes derfor i dag få boligsameier med forkjøpsrett.

Medlemskapet i et boligbyggelag er ingen eksklusiv klubb, men en mulighet som er åpen for alle. Et medlemskap i boligbyggelaget er heller ikke dyrt. Selve medlemskapet koster gjerne mellom kr. 300-500,- og man betaler deretter en årskontingent, som regel kr. 300-400,-

Boligbyggelagene er eid av medlemmene og fortjenesten i selskapet kan ikke tas ut av eierne, men må føres tilbake til utvikling av boligbyggelaget, og utvikling av tjenester og bygging av boliger for medlemmene. Alt dette er i tråd med samvirkeprinsippene som boligbyggelagenes virksomhet bygger på.

Begrepet forkjøpsrett benyttes ofte i dagligtale også om den fortrinnsrett medlemmene i boligbyggelaget får til å kjøpe boliger bygget av boligbyggelagene eller deres samarbeidspartnere før de legges ut i det åpne markedet. Men når jeg her forklarer innholdet i forkjøpsretten, så er det omsetning av bruktboliger jeg beskriver.

Vi skiller mellom tilknyttede borettslag og frittstående lag. I tilknyttede lag følger det av vedtektene at man må være medlem i et bestemt boligbyggelag for å kunne bli andelseier i laget. Borettslag hvor det ikke er krav om medlemskap i et boligbyggelag, er frittstående lag. Selv om et borettslag er tilknyttet et boligbyggelag, har ikke boligbyggelaget noen myndighet over laget. Det er en egen juridisk enhet. Boligbyggelagene tilbyr også andre tjenester til borettslag og sameier, og den kanskje viktigste av disse er forretningsførsel for boligselskapene.

Forkjøpsretten må følge av vedtektene i borettslaget, og normalt er det forkjøpsrett for to grupper. Den ene gruppen er andre andelseiere i samme borettslag, og disse har prioritet foran den andre gruppen, som er medlemmene i et bestemt boligbyggelaget. Det kan være forkjøpsrett også i de frittstående borettslag, men her er det gjerne kun forkjøpsrett for de eksisterende andelseierne i laget.

Forkjøpsretten reguleres av reglene i vedtektene, og av reglene i borettslagslovens kapittel 4.

Av loven følger det at dersom en andel i et borettslag overdras mellom nære familiemedlemmer, så utløses allikevel ikke forkjøpsretten. På denne måten er det for eksempel mulig for foreldre å overdra en borettslagsbolig til voksne barn, eller å overdra borettslagsboligen til et søsken osv.

Ved salg av en andel i borettslag med forkjøpsrett, må forkjøpsretten avklares i forbindelse med salget. Dette kan gjøres på to ulike måter, enten etter at salgsavtalen er inngått, eller før salget, ved at man benytter en såkalt forhåndsavklaring. Ved en etterskuddsavklaring tar avklaringen inntil 20 dager. En forhåndsavklaring innebærer at man før boligen selges, lyser ut boligen for interesserte medlemmer i boligbyggelaget. Medlemmer som melder seg, må deretter vente til boligen blir solgt, før de endelig må avklare om de vil benytte forkjøpsretten eller ikke. Interessentene og selger kan på denne måten på forhånd vite om det finnes interesserte medlemmer i boligbyggelaget eller ikke. Det gjør situasjonen knyttet til forkjøpsrett mer forutsigbar, og ventetiden for kjøper er kortere fra man har inngitt bindende bud til forkjøpsretten kan avklares.

Hvem som får benytte forkjøpsretten, avgjøres av medlemmenes ansiennitet i boligbyggelaget. Ansienniteten avgjøres etter hvor lenge man har vært medlem. De fleste lag praktiserer også en ordning der man kan overta medlemskapet fra familiemedlemmer, men man kan allikevel ikke få lengre ansiennitet enn fra sin egen fødselsdato. Men jo lengre medlemskap, jo bedre mulighet til å vinne forkjøpsretten. Medlemskap i et boligbyggelag er derfor blitt en populær gave til barn og unge, for eks. i forbindelse med dåp og konfirmasjon. Juniormedlemskap er som regel også fritatt for årskontingent frem til man fyller 18 år.

Det finnes også ulike samarbeid mellom boligbyggelag om forkjøpsrett, og flere boligbyggelag har boliger med forkjøpsrett i flere områder av landet. Dette betyr at et medlemskap i et boligbyggelag

I dag er det forhåndsavklaringen som er mest vanlig. På denne måten kan både boligselger kan gi deg mulighet til å benytte forkjøpsrett også andre steder i landet.

Denne teksten sto først på trykk i Bomagasinet nr. 1, 2021.

Tilbake
Forfatter
Line C. B. Bjerkek
Advokat
lb@nbbl.no
Neste innlegg
Slipp katta ut av sekken – før boligkjøpet
Forrige innlegg
Barna våre kan bli 130 år