Heissatsing ble vinn-vinn
Tre borettslag klinket til og investerte i heis. Tall viser at flere bør gjøre som boligbyggelaget i den lille sognekommunen. Ikke bare har heistilgangen gjort hverdagen enklere for beboerne – det har også redusert etterspørselen etter omsorgsboliger i kommunen.
Med støtte fra Husbanken fikk de tre borettslagene i Årdal kommune etterinstallert heis. Takket være daglig leder Greta Steinheim i Årdal Bustadbyggelag har kommunen nå fått mange «nye» eldreboliger i den eldre blokkbebyggelsen og nærmest utradert behovet for omsorgsboliger i sentrumsområdet. Dét er god kommuneøkonomi.
Ikke bare er disse boligene et godt tilbud for eldre som allerede bor der, men også mange seniorer som selger sin enebolig, velger å kjøpe seg borettslagsbolig med heis. Flere eldre kan ta ansvar for egen bolig med heis i blokkene, og kommunen sparer på sine omsorgsbudsjetter. Tall fra Finland viser at man kan bli boende syv år lenger i en bolig med heis – enn uten heis.
Etterspørselen er seks ganger høyere enn tilskuddspotten
Et politisk mål i Norge er at eldre skal kunne bo lenger i egen bolig. Det er et ønske de fleste eldre selv også har. Men for at det skal bli mulig, må det installeres heiser i gamle blokker der eldre bor.
I nye boligprosjekter er heis et krav og en selvfølgelighet. Men det er 350 000 boliger i blokk som mangler heis. Heisprosjekter i eksisterende bebyggelse er krevende og teknisk komplisert. Og med strenge sikkerhetskrav i tillegg, blir dette dyre tiltak. En heis kan koste 3-4 mill. kroner.
Store økninger i fellesutgifter er vanskelig å få gjennomført. Spesielt når beboerne har ulik nytte av tiltaket, når noen har bedre økonomi enn andre, eller når enkelte rett og slett ikke ønsker endringer i borettslaget. Heisprosjekter krever iherdig jobbing fra styret. Både med planleggingen av prosjektet, men også for å gi tilstrekkelig informasjon og forståelse hos beboerne slik at saken kan oppnå nødvendig flertall for å bli vedtatt.
De aller fleste heisprosjekter er helt avhengig av et betydelig tilskudd for å realiseres, selv om beboerne også bidrar med betydelige beløp. Husbanken har en tilskuddsordning til heis, men det er begrensede midler til disposisjon. I 2019 disponerer Husbanken 50 mill. kroner, men etterspørselen er seks ganger så høy. Det er en situasjon vi har sett de siste årene etter at tilskuddsordningen ble kuttet.
Lønnsomt for samfunnet
Til tross for offentlige utgifter i form av tilskudd, er det samfunnsøkonomisk lønnsomt med etterinstallering av heis. Heistilskuddet ble evaluert av Oxford Research i 2016 som konkluderte med at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom. En annen undersøkelse fra Sverige (SABO og Kommuneforbundet 2004) viser at heis er samfunnsøkonomisk lønnsom forutsatt at det bor mange eldre i blokka.
Ser vi konkret på de enkelte heisprosjektene, taler det også for økt tilskudd. Boliger i ny, dyr blokkbebyggelse med heis, og boliger i gamle og rimeligere blokker uten heis har to ulike kjøpergrupper. De nye boligene med heis etterspørres i stor grad av bemidlede middelaldrende eldre som har eneboliger og rekkehus å selge. Mens i gamle blokker uten heis bor mange eldre som har bodd i boligen siden den var ny, og som har få andre alternativ.
Heis er løsningen på mange utfordringer
Viljen er stor i mange borettslag til å installere heis, det viser søknadsbunken hos Husbanken. Mange borettslag er også villige til selv å legge store ressurser i disse krevende prosjektene. Men uten tilskuddsmidler er ikke prosjektene mulig å realisere.
Én sykehjemsplass koster i gjennomsnitt 1,1 mill. kroner pr. år. Kommunene vil derfor tjene på mindre behov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Velferdsteknologi i hjemmet er et godt svar på mye, men ikke til hjelp for den som trenger det hvis boligen er utilgjengelig. Heis gir tilgang til et sosialt fellesskap og reduserer ensomhet – noe som er et problem blant eldre. Eldre kan få flere gode år i egen bolig bare heisen gir de mulighet til å komme ut og inn. Slik kunne vi fortsatt – så hva venter dere på politikere?
