Seks trender som vil endre boligmarkedet og hvordan vi bor i 2020-årene
Hvordan vil vi bo i 2020-årene? Fra artikkelserien «How we will live in the 2020s» i Financial Times har jeg trukket ut essensen av ekspertenes forventninger internasjonalt og koblet det opp mot utviklingen her hjemme.
1. Grønne boliger vil bli statussymboler
Det grønne skiftet er over oss og det blir stadig større bevissthet rundt klimaendringer og miljøkampen. Det er forventet at klimaforkjempere som Greta Thunberg også vil ha stor effekt på hvordan vi bygger, oppgraderer og vedlikeholder boligene våre.
Senest i forrige måned samlet fire millioner mennesker seg over hele kloden i det som omtales som tidenes største klimaprotest. Generasjonen som vokser opp i dag stiller krav og forventer at både næringsliv og naboer lever bærekraftig. Flyskam er allerede et etablert begrep, kanskje er boligskam det neste? Eksperter FT snakket med mener i alle fall at det ikke vil være nok med et nyoppusset kjøkken, statussymbolet blir en bærekraftig bolig.
2. Private selskap som skaper og styrer hele nabolag
«Build-to-rent» sektoren har skutt fart de siste 10 årene og spredd seg fra USA til flere land i Europa. Stadig flere førstegangsetablerere presses ut av et dyrt boligmarked og blir permanente leietagere. Dette er et attraktivt marked for investeringsselskap på jakt etter langsiktige, stabil avkastning – slik som pensjonskasser. Eksperter Financial Times har snakket med tror at dette bare er begynnelsen. Og det begrenser seg ikke bare til boligen, etter hvert vil det finnes hele nabolag som styres av private selskap.
En slik organisering gir frihet til beboerne og er et godt utgangspunkt for delingsøkonomi. Men fra et norsk perspektiv er det imidlertid lett å bli betenkt. Vi har lenge støttet opp under og sett fordelene av eierlinjen. Kritiske røster hevder også at leietagernes situasjon slettes ikke har blitt bedret i slike «buy-to-rent» konsepter. Selskapene har nemlig en tendens til å prioritere investorene fremfor beboerne.
3. Boliger blir bygd i fabrikker
Modulboligene er her. Det går kjapt og skal redusere byggekostnader. På lignende måte som at du velger farge og utstyr når du kjøper ny bil, kan vi kanskje snart gjøre det samme med vegger, gulv og innredning på nye boliger. Det blir kanskje ikke helt som LEGO-hus, men prinsippet er det samme: boligbyggingen flyttes fra byggeplasser til fabrikker. Dette åpner blant annet for mer miljøvennlige boligbygging med mindre avfall og økt anvendelse/digitalisering av bygningsinformasjonen.
De nordiske landene er spydspissen når det kommer til modulbygging og det brukes allerede i stor skala. IKEA har blant annet lansert konseptet BoKlok. Nå er det ventet at også flere land hiver seg på denne utviklingen.
4. Boliginvestorene kan gå tøffere tider i møte
Høy boligprisvekst og fallende eierrater i mange land har ført til bekymring for førstegangsetablererne. Og nå begynner myndighetene å våkne. Den tredje boligsektor, regulerte priser og investorbegrensninger kommer stadig høyere på agendaen.
5. Teknologi vil endre alt
Investeringer i proptech, altså eiendomsteknologi på godt norsk, tar av. Her hjemme ser vi det blant annet med OBOS sitt Construction city, BOBs PropTech Innovation og OMTs Smart Arctic Building. Digitaliseringen i eiendomsbransjen er langt på overtid. Endres nå og boligbyggelagene leder an skiftet. Det forventes at proptech vil endre alt fra boligsalg, boligbygging til boligforvaltning de neste årene.
6. Ingen vil bo i eldre-ghettoer
Eldrebølgen treffer oss. Dagens pensjonister ønsker imidlertid ikke å bo i søvnige eldre-ghettoer. Tvert imot er de langt mer aktive enn tidligere generasjoner og har et behov for å bo i nabolag med en god miks av både eldre og yngre. Byggenæringen må derfor skape boligmiljø som muliggjør et aktivt sosialt liv også inn i alderdommen og samtidig som det møter de utfordringer alderdom bringer med seg.
Dette innlegget sto opprinnelig på trykk i Bomagasinet nr. 4, 2019.
