Dokumentavgiften – dårlig for klima og unge boligkjøpere

Kjøper du en selveierleilighet til 4 mill. kr. må du betale 100.000 kr. i dokumentavgift til staten. Hvis du kjøper bolig i en rehabilitert eldre bygård må du betale dokumentavgift. Hvis du derimot kjøper en helt ny leilighet, betaler du ikke avgiften*.

Forstå det den som kan. Det som er sikkert, er at unntakene fra dokumentavgiften er mange, og burde bli flere. Som kjent er det bedre for klima å rehabilitere enn å bygge nytt. Det er også kjent at det er såpass dyrt for unge voksne å kjøpe seg en bolig, at mange ufrivillig må leie. Dokumentavgiften gjør det enda vanskeligere for unge å kjøpe bolig, og lønnsømt å ikke ta klimahensyn. I sum har dokumentavgiften flere negative konsekvenser som må diskuteres.

Staten håver inn

Dokumentavgiften er en rent fiskal avgift som gir staten store inntekter. Avgiften er på 2,5 prosent av omsetningsverdien og gjelder alle typer eiendommer – både boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer.

• I 1977 tok staten inn 135 millioner kroner.
• I 2020 regner staten med å ta inn 10,8 milliarder kroner.

Dokumentavgiften har ingenting å gjøre med «papirarbeidet» i forbindelse med boligkjøp. Dokumentavgiften avløste den 300 år gamle stempelavgiften. Stempelavgiften kan føres tilbake til «forordning angående det stemplede papir» av 16. desember 1676, og er en av Norges eldste særavgifter. Navnet «dokumentavgift» kommer nok av tinglysingen av dokumentene som gir kjøper eiendomsrett til eiendommen. Men selve tinglysningen har jo en egen avgift, nemlig tinglysningsgebyret for pantedokumentet på eiendommen. Dette gebyret er på drøyt 500 kroner. Dokumentavgiften må heller ikke forveksles med eierskiftegebyret som er maksimalt 4.688 kroner.

Stortinget fomler

På Stortinget har flere partier vurdert å endre dokumentavgiften, men ingenting skjer. Skatten rammer særlig unge som skal inn på boligmarkedet og unge mellom 20-40 år – gruppa som flytter oftest.

Svært mange er enige om at unges vei til egen bolig og miljøvennlig oppgradering av eksisterende boliger er høyt prioriterte samfunnsoppgaver. Derfor er det betimelig å spørre hvordan man blir kvitt dokumentavgiften. Det er verken rimelig eller bærekraftig politikk at de mest sårbare, nemlig unge i etableringsfasen og miljøet, skal være statens største melkeku.

Flere unntak, ja takk!

Vanlig omsetninger av fast eiendom vil alltid være avgiftsbelagt, men det gis fritak i enkelte tilfeller. Det bør bli flere unntak: Ingen dokumentavgift på den første boligen du kjøper, og ingen dokumentavgift når du kjøper en bolig som er vesentlige rehabilitert.

I dag er de vanligste unntakene fra avgiften ved omsetninger mellom ektefeller enten under ekteskap, ved separasjon eller skilsmisse, eller ved den enes dødsfall. Samboere behandles i flere tilfeller likt. Man får også fritak når man mottar andel av fast eiendom som arv etter loven. Ved kjøp av borettslagsleiligheter eller andels- og aksjeleilighet betaler man ikke dokumentavgift. Årsaken er at i disse tilfellene kjøper man rettslig sett ikke fast eiendom. Man kjøper en andel i et selskap eller borettslag. For unge kan dette være noe å tenke på ved kjøp av første bolig.

*En leilighet har en gitt sameiebrøk, altså hvor stor leiligheten er i forhold til resten av sameiet. Et enkelt eksempel kan være et rekkehus med 4 leiligheter. Dersom alle leilighetene er like store og eier like mye av sameiet, så vil de ha en sameiebrøk på 1/4. Veldig ofte er utearealet definert som fellesområde. Det vil si at alle leilighetene eier 1/4 av tomta også. Ved førstegangsoverføring av en helt ny leilighet, må man oppgi sameiebrøken av tomteverdien, slik at det blir beregnet 2,5% i dokumentavgift av denne verdien, samt 585 kroner i tinglysingsgebyr. Les mer om fritakene her.