Dagens situasjon i boligmarkedet beskrives av mange som en drømmesituasjon med lav prisvekst og høyt boligtilbud. Men hvor lenge varer det?

Å følge med på antall usolgte boliger kan være nyttig for å forutsi svingningene i boligmarkedet. De store svingningene i 2016 og 2017 fungerer som et godt eksempel. «Lageret» av usolgte begynte å stige allerede høsten 2016. Boligprisene toppet allikevel ikke ut før tidlig i 2017.

Oppgangen i antall usolgte boliger varte imidlertid ikke lenge og toppen ble nådd allerede høsten 2017. Boligprisfallet stabiliserte seg som vi vet først ved inngangen til 2018.

Vi har ingen krystallkule, men å følge lagerutviklingen i antall usolgte boliger hjelper oss å forstå.

Lageret av usolgte boliger har falt de siste månedene, men det ligger fortsatt høyt. I løpet av året ferdigstilles det også mange nye boliger, boligkjøpere vil derfor fortsatt ha mye å velge mellom.

Det betyr imidlertid ikke at boligprisene nødvendigvis vil falle. Etterspørselen blir avgjørende. Og den har vært god. Det selges rekordmange boliger. Derfor ser vi fortsatt en moderat boligprisvekst.

Historien viser imidlertid at boligprisene sjelden flater ut over tid, svingningene kan til dels være store. Og endringer i markedssituasjonen vises altså ikke nødvendigvis først i prisutviklingen, men ved endringer i omsetning og antall usolgte boliger.

Så hvor får vi de første varslene om et kommende boligprisfall? Ikke nødvendigvis ved at boligprisene faller. Det første signalet kommer ofte ved at omsetningen reduseres og antall usolgte boliger stiger ettersom selger ikke får det hun ønsker. Enn så lenge får hun imidlertid det.

Tilbake
Forfatter
Christian Frengstad Bjerknes
Sjeføkonom
cb@nbbl.no
@cfbjerknes