Ikke større grunn til å frykte maktmisbruk under korona

På grunn av korona må mange boligselskaper i disse dager gjennomføre sine ordinære årsmøter og generalforsamlinger på en annen måte enn tidligere. Den uttrykte bekymring for at dette påvirker beboerdemokratiet og øker faren for maktmisbruk, står imidlertid ikke i stil med de erfaringer våre medlemmer har høstet hittil. Det nedlegges et stort arbeid i styrene i boligselskapene for å sikre at også årets møte skal gjennomføres på best mulig vis, i en ellers usikker tid.

Det vises til innlegg publisert i DN 25.04.2020 av Dag Flater Hwang, førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet. Innsender uttrykker bekymring for mulige konsekvenser av den midlertidige forskriften (hjemlet i koronaloven) som gir adgang til å holde årsmøte og generalforsamling uten fysisk oppmøte.

Det er grunn til å understreke at borettslagsloven og eierseksjonsloven fortsatt gjelder, inkludert demokratiske spilleregler og mindretallsvern. Dette er ikke forandret som følge av korona og forskriften. Den tekniske gjennomføringen av møtet blir annerledes, men dette er ikke nødvendigvis negativt.

Erfaring viser at mange boligselskaper gjennom mange år har slitt med å få eierne til å møte på generalforsamlinger og årsmøter. Noen tilbakemeldinger så langt tyder på at avholdelse av møtene på en digital og enkel plattform, også kan øke deltakelsen, fordi man ikke trenger å møte opp fysisk.

Forskriften stiller heller ingen krav om at alle eierne må være representert på samme måte. Dersom enkelte eiere ikke mestrer den tekniske løsning som styret har valgt, bør styret bistå med å finne tilpassede alternativer.

De som ikke mestrer den tekniske løsningen er for det første gitt mulighet i forskriften til å avgi forhåndsstemme. Dette må vedtas av styret på forhånd, og det er en fin mulighet til å legge til rette for vedtak i saker som ikke er særlig omstridt, som for eks. valg uten alternative kandidater.

For det andre gjelder borettslagsloven og e fortsatt, og man har derfor fortsatt mulighet til å være representert ved fullmektig.

For det tredje kan styret i samarbeid med den enkelte beboer finne en løsning for de som trenger en spesialtilpasning. For eks. kan styret ha direkte kontakt med vedkommende på telefon.

Det uttrykkes bekymring for at styret vil manipulere forslag fra eierne, og bevisst presse gjennom saker i møter med lav deltakelse. Det fremkommer av både borettslags- og eierseksjonsloven at eiernes forslagsrett til den ordinære generalforsamling eller årsmøte ikke kan hindres, og derfor skal behandles, med mindre forslagsstiller selv trekker saken eller frivillig endrer den.

I svært mange boligselskaper er det kun årsrapport og årsregnskap som står på dagsorden i møtene, og disse sakene behandles gjerne raskt. I den grad det er spørsmål, kan disse ofte enkelt besvares. Dette er mulig gjennom de digitale løsninger som er utviklet i form av kommentarfelt/chat og henvendelser direkte til styret på epost eller telefon, som gjengir dette til de andre deltakerne. Mulighet til meningsutveksling er nødvendig for å kunne kalle det et møte.

For mer komplekse og omdiskuterte saker, som for eks. forslag om utbygging, som må vedtas med 2/3 flertall, kan det være et sterkt behov for en åpen og fri debatt i et fysisk møte. En sak kan alltid foreslås utsatt til en ny ekstraordinær generalforsamling eller årsmøte, og dette bør styret vurdere. I vurderingen bør det telle med om saken haster, og hvor stor betydning et vedtak om utsettelse vil ha for de involverte. Dersom styret innstiller på utsettelse av saken, må generalforsamlingen og årsmøtet stemme over utsettelsesforslaget. Forskriften gir ikke hjemmel for styret til å nekte en sak fremmet av eget tiltak.

NBBLs erfaring er at boligselskapene, både styremedlemmer og boligeiere, er glade for at forskriften er kommet. En rekke møter er allerede avholdt med hjemmel i forskriften. Selvfølgelig er det mye som er nytt både for styrene og beboerne, særlig på den tekniske siden. Det er imidlertid erfaringen så langt, at tilpasningen går langt bedre enn man har fryktet.

Dette innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 1. mai 2020.

Les også: NBBL erfarer at årsmøte-deltakelsen har økt etter at oppmøte-unntaket ble innført. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) er positiv til å gjøre ordningen permanent. (NRK)