Raset på Gjerdrum vekker sterke følelser og ettertanke. Vi stiller spørsmålet om hvordan dette kunne skje og hvordan vi kan unngå lignende hendelser.

Politisk settes det nå i gang granskinger og gjennomganger, både i kommunen og hos sentrale myndigheter. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal se på mulige årsaker og læringspunkter. De har fått ett år på seg. Det blir også en gransking om ansvar, selv om utvalget ikke skal vurdere skyld. Samtidig forsøker fagekspertisen å forklare oss hvilke fysiske mekanismer som ligger bak. Fagekspertene sliter med å bli hørt og forstått. Men det er vel egentlig her, i den vitenskapelige forståelsen av kvikkleirens egenskaper, at årsaken til raset finnes?

Strenge krav til sikkerhet

Byggereglene skal gi oss trygghet for at slike hendelser ikke skjer. Derfor stilles det strenge krav i plan- og byggesaksprosessen til sikkerhet av byggegrunn. Men kravet er ikke absolutt sikkerhet – dét er en umulighet. Ingen bygg eller byggegrunn kan motstå geologiens og naturens krefter til evig tid.

Regelverket fra 2003, den gangen boligfeltet på Gjerdrum ble planlagt, sier at «største nominelle årlige sannsynlighet» for skred ikke skal være større enn 1/1000. Det betyr at skred ikke skal gå oftere enn hvert tusende år. Det gir ingen garanti for sikkerhet i 1000 år fremover. Bare at det er minst 1000 år mellom skredene. I teorien kan skred gå tett etter byggetillatelser, uten at det var noe feil med tillatelsen. Det er sannsynlighetsteorienes logikk.

Geologene og geoteknikerne har heldigvis funnet metoder og tilnærminger som i stor grad gir oss trygghet. Men geoteknikken er en ung vitenskap, og ingen svar er sikre. Det lar seg faktisk ikke gjøre å beregne kvikkleireskred sikkert. Grunnundersøkelser og skjønn må kombineres med teoretiske beregningsmetoder. Og slike skred går som oftest bare en gang. Så historien forteller oss lite om risikoen.

Kommunene tar beslutningen – ikke ekspertene

Kommunens administrasjon og politikere må basere sine beslutninger på ekspertenes grunnlag, men det er ikke ekspertene som bestemmer. Når det gjelder reguleringsplan kan kommunen fritt avvise et planforslag, selv om ekspertvurderingene sier ja. Allerede her kan det konstateres at noe kunne vært gjort annerledes. Slike vurderinger er Gjerdrum og andre kommuners store lodd og bekymring, både for beslutninger som skal tas, og beslutninger som er tatt.

I byggesaken er det mer tvilsomt om kommunen kunne ha sagt nei, når området nylig var regulert og hvor skredvurderinger lå til grunn. Regelverket stiller imidlertid opp en rekke krav i byggesaken, både til prosess, dokumentasjon og ansvar. Min erfaring er at ingen går igjennom denne prosessen uten å ha feilet, eller å kunne ha gjort noe annerledes. Her er det en utømmelig kilde for jurister og granskere til å finne feil og mangler, både i kommunen og hos de ansvarlige for byggingen.

Jus og naturvitenskap

Også er det de store spørsmålene om årsak og ansvar. Koblingen mellom katastrofer og ansvar er opplagt i en offentlig debatt etter slike hendelser. Det er komplisert å finne ut av, med mange aktører og prosesser. Forholdet mellom naturvitenskap og jus gjør det enda mer komplisert. Fagekspertene vil trolig ikke kunne gi sikre svar på hvorfor raset gikk, eller hvorfor det fikk så store konsekvenser. Granskingsrapportene som kommer vil ikke kunne konkludere sikkert. I beste fall vil de komme opp med teorier og forklaringer som de mener er sannsynlige.

Det vil være en krevende jobb å plassere ansvar. Da er det mye enklere å konstatere at raset gikk, analysere årsaker, og besvare spørsmål om noe kunne vært gjort annerledes. Alt kan gjøres bedre. NVE kunne satt ned foten, og kommunen kunne avvist planforslaget. Alle kan forstå at katastrofen kunne vært unngått hvis boligene ikke var bygget. Mye er usikkert, men akkurat det er sikkert. Like sikkert som at raset ville gått, før eller senere, uansett. Derfor er kanskje spørsmålet om ansvar et feilspor? Det egentlige spørsmålet er hvor høy risiko og usikkerhet vi kan akseptere.

Ketil Krogstad er sivilingeniør i bygg og har praktisk erfaring med konstruksjonssikkerhet og geoteknikk. Som tidligere bygningssjef i Bærum har han også erfaring med byggesaksbehandling. Han har også vært i departement og direktorat, og jobbet særskilt med regelverket som gjelder for bygg og byggegrunn.

Innlegget ble oppdatert 8. februar 2021.

Tilbake
Forfatter
Ketil Krogstad
Spesialrådgiver
kk@nbbl.no
Neste innlegg
Boliger er viktig for by og bygd
Forrige innlegg
Kan bli vanskeligere å hyblifisere i sameier