En usexy modell for langsiktige forhold

«Du synes kanskje det er rart at jeg blogger om samvirkemodellen. En modell som verken er sexy eller ung, men den er verdt noen betraktninger likevel».

Dette skrev jeg i 2017. Nå, ved inngangen til 2020, bør samvirkemodellen fram i lyset igjen, sett i sammenheng med bærekraft. Ordet som er i vokabularet til alle virksomheter som ønsker å være relevante for framtiden. Og jeg skjønner hvorfor. For det er ikke vanskelig å tenke seg at det er bærekraftige produkter og tjenester som vil lønne seg mest i framtiden. Både økonomisk, for klima og i et sosialt perspektiv. Folks bevissthet om temaet har et stort momentum, og turtallet øker. Forbrukernes prioriteringer er forbrukermakt ingen kan se bort ifra.

Noen sliter ut ordet bærekraft uten å handle deretter. Andre retter hele sin organisasjonsmodell etter det.

Samvirkemodellen (SA) er i sin struktur og sitt eierskap basert på bærekraft. Målet er å være til nytte for medlemmene sine. Alle bedrifter må tjene penger, men i SA går økonomisk merverdi tilbake til eierne og virksomhetens formål. Det er ingen aksjonærer som tar ut økonomisk gevinst. Det er sirkulærøkonomi på sitt beste.

Det er en organisasjonsmodell som sikrer langsiktig eierskap. Landbrukssamvirke er ett eksempel. Boligsamvirket er et annet: Med åpent medlemskap for alle – hvor eierne er medlemmer som deg og meg. Hvor økonomisk merverdi går til medlemsfordeler, samfunnsnyttige formål, bygging av nye boliger og forvaltning av eksisterende boliger. Ingen investorer kan kjøpe seg inn for å få ut aksjeutbytte i boligselskapet der du bor.

Langsiktig eierskap er bærekraft – framtiden – og samvirke.

Dette innlegget ble først publisert i Nationen.