På vei tilbake
«Er det fint å begynne på skolen igjen?», spurte vi to gutter i 8 års alderen som vi traff på vår faste morgentur fra hjemmet til hjemmekontoret. Svaret var et rungende «JA» fra begge to. Humøret var på topp, og gleden med å være to kompiser på vei til skolen igjen var til å føle på. Næringslivet har for sin del så vidt startet på etappen på vei tilbake til kontorene.
Jeg er glad for at skolebarn er tilbake på skoleveien igjen. Det er mange som ikke har hatt godt av isolasjon i hjemmet, fordi hjemmet ikke er et trygt sted. De har sårt trengt fysisk tilstedeværelse på skolen for mye mer enn læring. De har trengt voksne de kan stole på og prate med, og andre barn å leike med. Denne rammen for barns trygghet og samvær fungerer ikke digitalt.
Mens barn er tilbake på skolen, har organisasjoner og bedrifter fremdeles i stor grad hjemmekontor. For oss som jobber med kommunikasjon, er det fullt mulig å gjøre en like god jobb fra hjemmekontor som fra jobbkontor. Eneste forskjellen, og den er viktig nok, er at vi ikke får vært fysisk sammen. Stått i kontordøra til hverandre for å avklare kjappe spørsmål. Eller for den saks skyld snakke om noe helt annet enn jobb ved kaffeautomaten, sitte sammen i lunsjen, eller stå i felleskroken å diskutere nyheter i avisene.
Men vi har funnet vår form. Hva som egner seg for telefonprat, SMS, Teamsmøte med og uten videokamera, med falsk bakgrunn eller vise frem din egen vegg og lysekrone, Teams-chat, deling av skjerm, Skype, Zoom, Google Meet og mail. Slik kunne jeg fortsatt. Vi har sortert hvilke oppgaver som egner seg på hvilke kommunikasjonsplattformer. Vi har justert innholdet i kommunikasjonen til å være målretta med innhold som er interessant i tiden. (Det bør man for øvrig alltid gjøre).
Vi har isolert oss, men logget oss på et digitalt fellesskap. Der deler vi skjerm istedenfor samvær. Det fungerer. Men det skal ikke underslås at det er vanskeligere å ha full oversikt mellom ulike avdelinger og fagområder når vi ikke er på kontoret. Mye viktig kommunikasjon formidles bare ved å være sammen. Det er ikke alltid en mail eller telefon som er kanalen, men bare et øre som er på riktig sted til riktig tid.
Det er godt å oppleve at vi er på vei tilbake til hverdagen igjen, både for skolebarn og næringsliv. Til hverdagen som er full av vaner – men til ny hverdag med nye vaner. Digital kommunikasjon og digitalt samvær har – akkurat som covid-19 – spredd seg over hele verden. Mer avstand mellom folk, men likevel nærmere enn noensinne. Jeg liker effektiviteten og fleksibiliteten ved å ha digitale møter. Jeg liker å bruke mindre tid av arbeidsdagen på transport og mer tid på selve jobben. Jeg liker mange av de nye digitale vanene og ikke minst kreativiteten det har skapt.
Samtidig savner jeg også å være sammen med andre, slik disse to guttene på 8 år gjorde. Jeg savner å gå innom kontordøra istedenfor å sende mail. Eller sette meg ved siden av en kollega i lunsjen for en uformell prat. Jeg savner å klemme familie og venner. Jeg savner å være tett inntil barnebarnet Ola. Selv om mye etter hvert blir som før, er veien tilbake preget av andre omgivelser. Håndspriten har blitt vårt nye faste følge på lik linje med mobilen. Og kyss på kinn, klem og håndtrykk er satt i karantene i lang tid. Men det viktigste – vi er på vei tilbake.
