I alle store norske byer har det blitt færre boliger på markedet for dem som skal kjøpe sin første bolig. Foto: Nadia Frantsen/NBBL

Færre boliger for førstegangskjøperne

I Oslo har en typisk, singel førstegangskjøper råd til å kjøpe bare 3,9 prosent av boligene, mens i Stavanger er andelen hele 20,6 prosent. Tromsø følger etter Oslo med 7,7 prosent. I Trondheim er 12,7 prosent av boligene innen rekkevidde, i Bergen 14,6 prosent og i Kristiansand 16,3 prosent.

– Dette viser at Norge består av mange forskjellige boligmarkeder. Mange steder har førstegangsetablerere fortsatt gode muligheter til å kjøpe en egnet bolig. Det er ikke slik at det å bo i en relativt stor by er ensbetydende med heftig prispress på boliger. Men de siste 15–20 årene har det blitt stadig færre boliger for førstegangskjøpere, sier Hilde Midsem, sjeføkonom i Norske Boligbyggelags Landsforbund.

Én felles, negativ trend – men ett område utpeker seg

Den nedadgående trenden gjelder i de fleste byer, men Midsem peker ut særlig er ett geografisk område hvor boligmarkedet blir stadig trangere:

–  I Oslo og alle omkringliggende kommuner vi måler, særlig i Akershus fylke, har det over tid blitt mye vanskeligere å kjøpe sin første bolig.  Årsaken er trolig at boligbyggingen ikke har holdt tritt med tilflytting og etterspørselen på boligmarkedet. Dette kommer til å bli verre de neste årene i lys av dagens svært lave boligbygging. Det er på høy tid å sette inn målrettede tiltak, sier Midsem.

Også byer som i dag har et velfungerende boligmarked for førstegangskjøperne, som Bergen og Stavanger, er boligbyggingen altfor lav i forhold til behovet, påpeker Midsem. Det vil kunne gjøre boligmarkedet mindre tilgjengelig på sikt.  

Nord-Norge kan følge etter

Også i Nord-Norge er det pressområder som bekymrer. Førstehjemindeksen viser at tilgangen på boliger for unge kjøpere i Tromsø er 7,7 prosent. Også her har takten i boligbyggingen falt mye de siste årene.  

Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL, advarer om at lav boligbygging i byene kan ha store konsekvenser for arbeidsmarkedet, men også for dagens unge.

– Førstehjemindeksen viser hvordan selv de som har finansiering, ofte med hjelp fra foreldre, likevel står overfor et marked der bare noen få prosent av boligene er oppnåelige enkelte steder. Når de som har tilgang på foreldrestøtte knapt kan velge mellom fire prosent av boligene i Oslo, sier det seg selv hvor tøft det er for dem som ikke har den muligheten, sier Fredriksen.

Fra velstand til ulikhet

Han mener Kommune-Norge må få fart på boligbyggingen for å dempe prisene. Og her må staten hjelpe til – og ikke innføre fordyrende krav. Hvis ikke kan noe snus helt opp-ned i Norge, frykter han: 

– I Norge har det å kjøpe sin første bolig vært en nøkkel til velstandsvekst. Nå risikerer vi at boligmarkedet enkelte steder blir en motor for økte forskjeller.

Førstehjemindeksen 2024: Andel boliger innen rekkevidde for en typisk førstegangskjøper  (Andel boliger i prosent. Boligbudsjett i millioner kroner.)

For kommentar, kontakt:

Bård Folke Fredriksen  
Administrerende direktør, NBBL
415 04 162 | bff@nbbl.no

Hilde Midsem  
Sjeføkonom
984 88 643 | hkm@nbbl.no

For mer informasjon:

Solveig Figenschou Thoresen
Senior kommunikasjonsrådgiver
406 15 712 | sft@nbbl.no

Om Førstehjemindeksen: 

Samfunnsøkonomisk Analyse har på vegne av NBBL analysert i underkant av en million boligsalg i 51 kommuner i perioden 2003–2024 og beregnet kjøpekraften for typiske førstegangskjøpere, kalt Førstehjemindeksen. Førstehjemindeksen viser andelen boliger en typisk førstegangskjøper ville ha råd til i sin kommune, altså hvor tilgjengelig boligmarkedet er for dem som vil etablere seg. Kjøpekraften i boligmarkedet baserer seg på faktorer som inntekt, rente, boliglånsregler, praksis for rentepåslag og avdragsfrihet og utgifter til øvrig gjeld og kostnader.