På trygg grunn?
NOUen (Norsk Offentlig Utredning) oppsummerer kunnskap og kommer med anbefalinger. Utvalget foreslår i stor grad kompetansetiltak, større sikkerhet gjennom økt kunnskap, men også økte statlige bevilgninger til sikring. Kompetansetiltak vil få støtte, økte bevilgninger også. All historie forteller oss at store ulykker utløser økte bevilgninger.
Og selvsagt bør vi bruke mer ressurser på å sikre boliger og bygg mot ras. Analyser viser at det koster 85 mrd. kroner å sikre oss godt. Til sammenligning koster det 70 mrd. å sikre våre veier, og sikringsordningen for høye strømkostnader i husholdningene vil koste oss 22 mrd. bare i år.
Hvor sikre kan vi bli?
Det er noen punkter som bør studeres nærmere i utvalgets forslag, blant annet:
- Strengere aktsomhet og varslingsplikt for grunneiere (eiere av rasutsatt grunn).
- Påleggshjemmel for kommunen til å kreve at grunneier sikrer, i særlige tilfeller.
- Strengere regler for dokumentasjon til plan- og byggesak.
Kvikkleireskred og andre grunnbrudd kjennetegnes av vitenskapelige begrensninger, ved at kunnskap om de faktiske grunnforhold og materialenes oppførsel er relativ ny og under utvikling. Vi vet nøyaktig hva tre, stål og betong i våre hus tåler, men har ennå begrenset kunnskap om grunn og løsmasser, og hvordan de oppfører seg. Vurderingene fra utvalget er preget av noe ingeniøroptimisme, om hva vi kan forutsi av sikkerhet og risiko. Realiteten kan bli at mangel på kunnskap og manglende ressurser til å innhente kunnskap vil gjøre mange områder uaktuelle for utbygging, men også at mange bygde boliger blir uomsettelige – og kanskje ubeboelige – fordi det skapes usikkerhet om hva grunnen tåler. Frem til noen tar kostnadene med å finne ut av det, vil grunnen være usikker.
Flertallet i utvalget mener at Norge bør ha en nullvisjon om at liv ikke skal gå tapt i kvikkleireskred. Nullvisjonen er bra for å drive sikkerhetsarbeidet fremover. Men visjonen er også uoppnåelig, akkurat som visjonen for null døde i trafikken. Det som skiller de to er at du gladelig kjører bil, bevisst om den risikoen det innebærer. Fordelen ved rask og kontrollert transport fra A til B overskygger frykten for at det kan skje en ulykke underveis. Men vil du tenke det samme når du legger deg til å sove hjemme i din egen seng? Da vil du neppe akseptere samme risiko. Du vil bli søvnløs av å tenke på at noe kan skje. Du kan heller ikke flytte fra angsten, fordi ingen vil kjøpe et hus hvor angsten har satt seg.
Hva koster det?
Finansdepartementet satt verdien av et statistisk liv til bruk i samfunnsøkonomiske analyser. For de fleste av oss virker verdsetting av liv i kroner meningsløst. Men uansett, verdien er nå er på ca. 40 mill. kroner. Utvalgets forslag kan flytte grenser, både for trygghet i norske hjem, men også for hvilke naturkrefter staten skal ha kontroll på og hvilke kostnader vi må ta. Konkurransen om oppmerksomhet og ressurser er hard, og må balanseres av regjeringen i statsbudsjetter fremover. Nå har kvikkleire meldt seg på med en grundig og god NOU.