NBBLs boligstatistikk 2018
Med 54 000 nye medlemmer og 22 000 i avgang ble netto medlemsvekst på 32 000 i 2018. Ved årsskiftet hadde boligbyggelagene 1 054 000 medlemmer, fordelt på 41 boligbyggelag. Samlet gjør det boligbyggelagene til Norges tredje største medlemsorganisasjon.
De siste 10 årene har medlemsmassen i boligbyggelagene økt med en kvart million. Samtidig som antall medlemmer har vokst kraftig i 10-årsperioden, har antall boligbyggelag blitt halvert gjennom fusjoner. Det er en ønsket utvikling som sikrer medlemmene et bedre tilbud fra større og finansielt mer robuste boligbyggelag.
OBOS er det største boligbyggelaget med 454 000 medlemmer og 230 000 forvaltede boliger. Usbl har 101 000 medlemmer og forvalter 57 000 boliger, mens BOB er det tredje største boligbyggelaget med 68 000 medlemmer og 26 000 forvaltede boliger.
Eksperter på forvaltning
Boligbyggelagenes forvaltningsvirksomhet har de senere årene hatt en sterk vekst. Veksten fortsatte også i 2018. Ved utgangen av året forvaltet boligbyggelagene til sammen 13 400 boligselskaper og 532 000 boliger. Av disse var det 5 700 tilknyttede borettslag med til sammen 268 000 boliger. Tilknyttede borettslag er etablert av boligbyggelagene og medlemmene har forkjøpsrett.
Det er imidlertid gruppen øvrige forvaltede boliger som øker mest. Det omfatter frittstående borettslag, sameier, utleieboliger, og øvrige boliger. I 2018 forvaltet boligbyggelagene 264 000 boliger i denne gruppen, som betyr at øvrige forvaltede boliger har doblet seg de siste 10 årene.
Det viser at boligbyggelagenes forvaltningsekspertise er etterspurt.
Boligprisene steg i stort sett alle regioner
Etter prisfallet høsten 2017 var boligmarkedet preget av en avventende holdning ved inngangen til året. Det var mange boliger til salgs, høy boligbygging og dempet befolkningsvekst. God utvikling i norsk økonomi bidro likevel til at NBBLs prisstatistikk for borettslagsboliger økte med 2,8 prosent i løpet av 2018.
Statistikken viser at markedet var preget av regionale forskjeller og prisveksten var sterkest i hovedstaden, men boligprisene var stigende i stort sett alle regioner.
Ved utgangen av 2018 var gjennomsnittsprisen på en borettslagsbolig om lag 2,7 millioner. Boligprisene varierer imidlertid mye fra region til region. De høyeste prisene finner vi i Oslo, der kvadratmeterprisen ligger på om lag 60 000 kroner. I andre storbyer som Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger ligger kvadratmeterprisen rundt 40 000. Om vi ser bort fra de store byene ligger prisnivået på ca. 30 000 kroner per kvadratmeter.
Bruk av forkjøpsrett
I 2018 skiftet om lag 26 000 av bruktboligene i de tilknyttede borettslagene eier. Det betyr at omtrent hver tiende bolig ble omsatt i løpet av året. Forkjøpsretten er den viktigste fordelen for boligbyggelagenes medlemmer. I 2018 ble forkjøpsretten benyttet ved kjøp av 14 prosent av de omsatte boligene. Vi må tilbake til 2008 sist gang bruken av forkjøpsretten var lavere.
Dette henger sannsynligvis sammen med utviklingen i boligmarkedet. 2018 har vært preget av høy boligbygging og tiden det tar å selge en bolig har økt. Når boligkjøperne har mye å velge mellom og omsetningstiden øker, er det som forventet at forkjøpsretten brukes i noe mindre grad. Fra 2006 og fram til 2018 varierer bruk av forkjøpsrett fra 14 til 25 prosent av totalt omsatte boliger.
Byggevirksomhet
Boligbyggelagene har fortsatt høyt tempo på boligbyggingen og bidro til å igangsette 3 959 nye boliger i 2018, som medlemmene har forkjøpsrett til. Dette utgjorde 13,4 prosent av den totale igangsettingen av nye boliger i Norge. Medlemmene deres hadde forkjøpsrett på så å si alle disse boligene. Boligbyggelagene stod selv for byggingen av 2 556, mens 1 403 boliger ble skaffet til veie med forkjøpsrett for medlemmene via avtaler.
I tillegg til OBOS (inkl. Block Watne) som igangsatte 1 934 boliger, bygges det også et betydelig antall boliger av blant annet Usbl, TOBB og Bori. Blant de mellomstore lagene skiller Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag seg ut med 58 igangsatte boliger fordelt på fire prosjekter i 2018.
Det er en klar tendens til at det bygges mest i de største byene og deres omegn. Her finnes også de største boligbyggelagene. I 2018 var byggeaktiviteten størst i Oslo, som stod for 34 prosent av boligene ble igangsatt. Det er også høy aktivitet i andre byer på Østlandet. Tre av fire boliger igangsatt av et boligbyggelag i 2018, ble igangsatt på Østlandet.
Bygging etter boligstørrelse
Boligbyggelagenes boligtilbud er gjennomgående av nøktern størrelse. I 2018 var 34 prosent av de igangsatte boligene fireroms. Deretter fulgte tre- og toroms som utgjorde hhv. 33 og 27 prosent av de igangsatte boligene.
Store forskjeller i kvadratmeterprisen
For alle boligene igangsatt i 2018, er den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen 65 000. Det er imidlertid nær sammenheng mellom beliggenhet av prosjektene og kvadratmeterprisen. Som ventet finner vi de dyreste prosjektene i og rundt de store byene.
Ettersom en overvekt av boligene er igangsatt i sentrale strøk, bidrar det til å dra opp den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen. Fjorårets dyreste prosjekt lå på Fornebu i Akershus, hvor boligene kostet i underkant av 100.000 kroner per kvadratmeter. Boligbyggelagene tilbyr imidlertid et vidt spenn av boliger. I andre enden av skalaen finner vi prosjekter med kvadratmeterpriser rundt 30.000 kroner i andre deler av landet.
Det ble igangsatt flere boliger i borettslag enn sameier
Historisk har boligbyggelagene stort sett valgt å bygge borettslag, men i etterkant av finanskrisen var det en periode der boligbyggelagene i økende grad organiserte nybygde boliger som sameier. Trenden snudde i 2015. Da var kun 31 prosent av lagenes igangsatte boliger organisert som borettslag. De tre siste årene har andelen borettslagsboliger steget og i 2018 økte den fra 58 til 67 prosent.
Mest boliger i blokk
Det har vært en sterk vekst i igangsettingen de siste årene. Den generelle trenden er at det bygges flere blokkleiligheter. Dette gjelder også boligbyggelagene. Av de igangsatte boligene i 2018 var 80 prosent i blokk og 20 prosent i småhus/rekkehus.
Nybygging er krevende
Byggevirksomhet er krevende. Det krever god og bred kompetanse, og ikke minst innebærer det krav til kapital. For å drive boligbygging over tid må utbyggeren ha nok kapital til å kunne sitte med tomtereserver. Etterspørselen etter nye boliger kan svinge mye og raskt, og dette innebærer også at utbyggeren må ha kapital til å drifte prosjekter hvor det i en periode kan være usolgte boliger.
For å redusere denne risikoen etablerte NBBL i 1994 NBBL Fulltegningsforsikring AS som dekker tap som følge av usolgte boliger ved ferdigstillelse i nye boligprosjekter. Selskapet er det eneste av sitt slag i Norge. De opererer i samarbeid med boligbyggelag, utbyggere, entreprenører og boligutviklere over hele landet, og kan forsikre alle typer boligprosjekter.
For å sikre et effektivt oppgjør kan det også, gjennom FF Boligsalg AS, tilbys fullt oppgjør for alle usolgte boliger ved ferdigstillelse.
