Onsdagsutsynet uke 48
Uken som var:
To av tre husholdninger venter boligprisvekst
NBBLs Boligmarkedsbarometer for november viser at husholdningene fortsatt er optimistiske til utviklingen i boligpriser og renter det kommende året.
Husholdningenes forventninger til boligprisene tok seg forsiktig opp i november. 66 prosent venter høyere boligpriser ett år frem i tid, mens 8 prosent venter prisnedgang. Boligprisforventningene har kommet litt ned siden rekordmålingene i mai og juni, men holder fortsatt et høyt nivå sammenlignet med tidligere perioder.
Husholdningenes forventninger til boliglånsrenten fremover tok seg litt opp fra oktober til november, til om lag samme nivå som i september. 75 prosent av husholdningene venter at boliglånsrenten er lavere eller uendrede renter ett år frem i tid.
Andelen som oppga at de er bekymret for å miste jobben økte litt november. Resultatene svinger gjerne en del fra måned til måned. Trendutviklingen tyder på at jobbtryggheten har kommet litt ned det siste året.
God aktivitetsvekst i tredje kvartal
BNP Fastlands-Norge vokste 0,5 prosent i fra andre til tredje kvartal. Veksten var noe sterkere enn mange ventet, inkludert Norges Bank. BNP-veksten i første halvår ble samtidig revidert opp, fra svak til mer moderat økning. De nye tallene viser at norsk fastlandsøkonomi har vokst normalt, ikke svakt, i årets tre første kvartaler, med en gjennomsnittlig årlig rate på 1,6 prosent.
Økningen i tredje kvartal var imidlertid drevet opp av sterk vekst i primærnæringene, som trolig er forbigående. Blant annet bidro kraftig økning i makrellfisket til uvanlig sterk vekst i sjømat-næringen. Industriproduksjonen økte med hele 2,3 prosent fra andre kvartal. Økningen kom blant annet innenfor oljeraffinering og oljerettede næringer som maskinreparasjon og -installering. Bidraget fra husholdningene var samtidig labert. Forbruket var uendret fra andre kvartal, mens boliginvesteringene falt 5,3 prosent.
Nasjonalregnskapet publiserte denne gangen såkalte endelige tall for 2022, der et mer detaljert statistikkgrunnlag er innarbeidet. I de reviderte tallene er BNP-veksten for fastlandsøkonomien kraftig revidert opp i 2022, fra 3,7 til 4,3 prosent. Timeverksutviklingen i 2022 ble samtidig revidert ned. Dermed er produktivitetsutviklingen oppjustert i de endelige tallene. De nye nasjonalregnskapstallene viser at arbeidsproduktiviteten i Fastlands-Norge har vokst med en årlig rate på 0,8 prosent de fire siste årene. Dette er om lag samme veksttakt som i ti-årsperioden etter 2010, og kan betegnes som beskjedent, men ikke unormalt svakt. Ser vi spesifikt på markedsrettet virksomhet har utviklingen de siste to årene vært litt svakere enn dette.
Aktivitetsveksten hittil i år har vært sterkere enn Norges Bank la til grunn i sine prognoser i september. Samtidig er produktivitetsveksten de siste årene oppjustert. Svak produktivitetsvekst har blitt trukket frem som en kostnadsdriver, nå viser tallene altså at driveren er mer dempet enn man først trodde. Det gjenstår å se hvordan Norges Bank vurderer dette til neste rentebeslutning i desember. Noe rentekutt da blir det trolig ikke, men mye peker mot at vi kan få ett i første kvartal neste år.
Høyere lønnsvekst i eurosonen i tredje kvartal
Fremforhandlede lønninger i eurosonen vokste med 5,4 prosent i tredje kvartal fra samme periode i fjor, ifølge tall fra Den Europeiske sentralbanken. Dette var en kraftig økning fra andre kvartal, da årsveksten var 3,5 prosent. Lønnsveksten i tredje kvartal var den sterkeste år-over-år veksten i et enkelt kvartal siden 1993. Lønnsveksthoppet var til dels forventet fra Den europeiske sentralbanken på forhånd. Det blir påpekt at den sterke veksten kan reflektere noe etterslep fra inflasjonspress tidligere. Det er likevel en påminnelse om at et visst kostnadspress fortsatt er til stede. ECB er allerede godt i gang med rentekuttene og har annonsert flere, bakgrunnen er lavere inflasjon og svak økonomisk vekst. Markedsforventningen er at ECB kutter renten på nytt i desember.
… og svak aktivitetsutvikling i november
Innkjøpsindeksene (PMI) for eurosonen i november peker mot laber aktivitetsutvikling. PMI for tjenestenæringene falt til en indeksverdi på 49 i november. En indeksverdi under 50 forstås gjerne som aktivitetsnedgang. Industribedriftene i eurosonen har rapportert om nedgangstider de siste to årene, og i november falt markedsvurderingen litt, til en indeksverdi på 45.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43