Den politiske viljen har vært stor for å hjelpe norske husholdninger med akutte tiltak i en tid med høye strømpriser. Dette har også vært helt nødvendig. Nå forventer NBBL at det også bevilges midler til energieffektivisering i bygg slik at folk kan få langvarig beskyttelse mot høye strømpriser.

– Potensialet for strømsparing i bygg er stort. Energikrisen og krav fra mange hold om makspris på strøm tilsier at regjeringen må bidra sterkere for at husholdninger, næringsliv og offentlige bygg blir mer energieffektive og produserer sin egen strøm. Vi forventer at regjeringen i statsbudsjettet leverer konkrete tiltak og virkemidler som reduserer energibruken i bygg allerede fra neste år, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.

  1. oktober blir statsbudsjettet for 2023 lagt frem. Dette er blant sakene på NBBLs ønskeliste:
  • Regjeringen innfrir på løfte om at det utarbeides en plan med et sett med tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg.
  • Én milliard øremerket støtte til energitiltak i husholdninger.
  • Det etableres støtteordninger for reduserte klimagassutslipp i husholdningene, som også omfatter borettslag og sameier (ordninger både for boligeiere, og for fellesarealer/fellesanlegg).
  • Avgiftssystemet må likestille riving og bevaring. Bevaring og gjenbruk av bygg og bygningsmaterialer har store klimagevinster. Avgiftssystemet bør ikke belønne riving og større klimagassutslipp.
  • NBBL mener Husbanken må styrkes for å løse boligpolitiske utfordringer der markedet svikter, og for å muliggjøre ønskede pilotprosjekter. I tillegg er det et stort behov for å oppgradere eksisterende bebyggelse i årene framover. NBBL foreslår en økning av utlånsrammen til 25 milliarder kroner.

NBBL mener det er god klima- og ressurspolitikk å dekke størst mulig av energibehovet ved å spare energi og produsere energi lokalt. Tempoet i energirehabilitering av norske bygg må økes betraktelig, og etterspørselen stimuleres.

– Gode ordninger rettet mot husholdningene og norske hjem vil gi konfliktfri ny elektrisk kraft, og samtidig gi befolkningen eierskap til klimautfordringene og økt klimabevissthet. Dog må det noen «gulrøtter» til for å få tilstrekkelig mange med på det grønne skiftet og de investeringene slike oppgraderinger krever, forklarer Fredriksen.