Boligetablering: Historiens lærdom
I 1990 la NBBL frem en utredning om lavinnskuddsboliger. Ideen gikk ut på å introdusere borettslagsboliger der innskuddet (eller egenkapitalen) skulle utgjøre omkring 10 prosent av boligens totale kostnad. Husbanken skulle være den finansielle kilden gjennom 80% lån og 10% tilskudd. Denne typen boliger skulle hjelpe folk – særlig unge – inn på boligmarkedet. Modellen ble ingen umiddelbar suksess. På begynnelsen av 1990-tallet var det fallende boligpriser, gjeldskrise og tvangssalg som sto øverst på dagsorden – ikke etableringsproblemer.
Men ting endret seg når boligprisene igjen begynte å stige. På slutten av 90-tallet gikk Stortinget inn for en boligpolitisk plan som skulle gi både flere rimelige utleieboliger og lavinnskuddsboliger, med Husbanken som finansiell motor. Det ble satt i gang forsøksprosjekter i nye ordinære borettslag hvor lavinnskuddsboligene var underlagt prisregulering. Utover 2000-tallet fortsatte boligprisene å stige, og det oppsto et problem som ikke var tilstrekkelig forutsett.
Selv om kjøperne av lavinnskuddsboligene var svært fornøyd da de inngikk kontrakten, var mange langt fra like fornøyd når dagen for innløsning ble aktuell. De måtte nemlig forholde seg til en prisreguleringsmodell som riktignok ga kompensasjons for inflasjon og avdragsbetaling, men som ga en langt lavere pris enn det naboen i en tilsvarende ordinær borettslagsbolig kunne forvente ved salg i det åpne markedet. Det som først hadde sett ut som en god deal med hensyn til boutgifter, ble over tid lite gunstig med hensyn til oppbygging av formue i egen bolig.
Varselskilt: De to viktigste forutsetningene
Når vi skal utvikle nye boligetableringsmodeller, bør vi ha historiens lærdommer i bakhodet. Jeg er ganske trygg på at boligbyggelagene har tenkt på disse tingene når de har klekket ut nye modeller de siste årene. Uansett: disse to forutsetningene er så viktige at jeg tenker det ikke kan skade å sette opp et par varselskilt.
For det første: er det noe vi vet, så er det at boligpriser kan gå både opp og ned. Derfor er det viktig å tenke gjennom hvordan slike modeller vil slå ut og fungere når prisene stiger eller synker.
For det andre: hvis modellen inneholder elementer av prisregulering eller innfrielse/salg utenfor det ordinære markedet, er det viktig at innløsningssummen ligger så tett opp til den ordinære prisutviklingen som mulig. Rabatten eller avslaget man får ved første kjøp må ikke bety at man blir urimelig straffet når boligen skal innløses.