Onsdagsutsynet uke 9
Uken som var:
Lysere fremtidstro blant husholdningene
Tirsdag denne uka kom Finans Norges forventningsbarometer for første kvartal. Forventningsbarometeret måler husholdningenes vurdering av landets og egen økonomi.
Husholdningenes fremtidstro bedret seg markert i første kvartal. Det var særlig vurderingen av egen økonomi fremover som tok seg opp. Selv om fremtidstroen er bedret, er husholdningenes vurdering av egen økonomi siste år svært dårlig, og det er også pessimisme knyttet til landets økonomi. Dermed er hovedindikatoren i barometeret fortsatt på et historisk svakt nivå, på -26, opp fra -30 i fjerde kvartal. Høy inflasjon og økte renter har bidratt til å svekke forbrukertilliten kraftig, og hovedindikatoren i forventningsbarometeret har holdt rekordlave nivåer det siste halvannet året.
Lysere fremtidstro blant husholdningene harmonerer med resultatene fra NBBLs Boligmarkedsbarometer, der et stort flertall nå oppfatter at rentetoppen er nådd. Forventningsbarometeret måler også husholdningenes tilbøyelighet for «store anskaffelser». Denne har vært sterkt negativ de to siste årene, og var fortsatt på et svært lavt nivå i første kvartal. Resultatene gir dermed ikke grunn til å tro på noe stort oppsving i forbruk og boligetterspørsel med det første.
Gjeldsveksten avtar fortsatt
Tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeldsbeholdning avtok fra 3,4 i desember til 3,3 prosent i januar, ifølge SSBs kredittindikator for januar. Gjeldsveksten til norske husholdninger har gradvis avtatt det siste halvannet året, og nådde de laveste nivåene i fjor siden 1995.
Det siste året har gjeldsbeholdningen til norske husholdninger vokst mindre enn konsumprisene. Dermed har realverdien av husholdningssektorens gjeldsbeholdning blitt redusert. Gjelden har også vokst mindre enn husholdningenes inntekter de to siste årene. Dette betyr at gjeldsgraden har falt. På tross av lavere gjeldsgrad bidrar dagens høye rentenivå til at rentebelastningen til norske husholdninger er høyere enn på 30 år.
Sprikende lønnsforventninger blant partene i arbeidslivet
Norges Banks forventningsundersøkelse måler forventningene til inflasjon, lønn og renter blant økonomer, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger. Torsdag i forrige uke kom resultatene for første kvartal.
Arbeidsgiverorganisasjonene venter en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 4,7 prosent, mens arbeidstakerorganisasjonene venter 5,4 prosent. Forventningene til reallønnsveksten i år er imidlertid mindre sprikende, på henholdsvis 0,8 prosent (arbeidstakerorg) og 0,7 prosent (arbeidsgiverorg).
Økonomiekspertene venter på sin side en årslønnsvekst på 5,0 prosent i år, og reallønnsvekst på 0,9 prosent. Det betyr at de i gjennomsnitt vurderer prisveksten i år til å bli 4,1 prosent. Dette sammenfaller med TBUs foreløpige prisprognose. Norges Bank anslo til sammenligning en årslønnsvekst på 5,0 prosent i sine prognoser i Pengepolitisk rapport fra desember.
Inflasjonsforventningene har kommet gradvis ned gjennom fjoråret. Blant husholdninger og økonomiekspertene falt inflasjonsforventningene enda litt fra foregående kvartal. Derimot tok prisforventningene seg litt opp blant partene i arbeidslivet og næringslivsledere.
Uken som kommer:
Torsdag denne uka får vi tall for husholdningenes varekjøp i januar når SSB publiserer varehandelsindeksen og varekonsumindeksen. Husholdningenes varekonsum falt 5 prosent i fjor, etter nedgang også i 2022. Nedgangen må sees i sammenheng med normalisering av forbruksmønsteret etter pandemien, i tillegg til at redusert kjøpekraft generelt dempet forbruket i fjor. Samlet falt husholdningene konsum av varer og tjenester med 0,9 prosent i fjor.
Fredag får vi arbeidsledighetstall fra NAV for februar. Den registrerte ledigheten har økt litt det siste halvannet året, fra 1,6 prosent sommeren 2022 til fortsatt lave 1,9 prosent i januar.
Mandag i neste uke publiserer Eiendom Norge boligpristall for februar. I januar økte boligprisene overraskende mye. Korrigert for sesongjusteringer var prisene 0,7 prosent høyere enn i desember. Omsetningstallene vitnet om et bruktboligmarked som alt i alt går relativt godt. Vi tror imidlertid at renteøkninger og svak kjøpekraftsutvikling vil dempe boligprisene en stund til. I februar venter vi at boligprisene vil øke om lag i tråd med normale sesongvariasjoner. Det innebærer i så fall at boligprisene sesongjustert holder seg tilnærmet uendret fra januar.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Lurer du på noe? Ta kontakt med Hilde på 984 88 643.