Finansdepartementet sendte i forrige uke de foreslåtte endringene av boliglånsforskriften ut på høring. Sammen med representanter fra myndighetene, bolignæringen og finansnæringen var NBBL invitert inn til å si sin mening om forslaget onsdag.

– Vi representerer Norges største boligbyggere som hver dag jobber for å skaffe medlemmene sine gode hjem. 

NBBL er som mange andre bekymret for husholdningenes gjeldsnivå og vi støttet derfor boliglånsforskriften ved forrige korsvei. Vi ønsker nå at den videreføres etter nyttår, men det å regulere boliglån er en balansegang.

– I Norge har vi en politisk bredt forankret eierlinje. Hvert eneste år gir vi titalls milliarder i støtte til de som står innenfor boligmarkedet – goder de som står utenfor ikke nyter godt av. Forplikter ikke det til å sørge for at flest mulig har en reell mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet? Vi synes det, og er engstelig for at enda strengere boliglånsregler vil kunne stenge enda større grupper med helt vanlige inntekter ute fra markedet for kjøp av egen bolig, sier Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL.

Feil timing

Begrunnet i høy og økende husholdningsgjeld foreslo Finanstilsynet blant annet å senke grensen for maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt og at bankenes såkalte fleksibilitetskvote reduseres fra 10 til 5 prosent. 

Bjerknes reagerer på timingen for å stramme inn utlånsreglene.

– For første gang på veldig lenge har vi hatt et stabilt boligmarked med dempet prisvekst de siste to årene. Dagens forskrift har virket etter hensikten.  Fire renteøkninger det siste året, i tillegg til innføringen av gjeldsregister og regulering av forbrukslån vil virke dempende på boliglånsopptaket. Renteøkningene biter hardere enn før. La oss ha litt is magen og se hvordan dette virker.  I tillegg ferdigstilles det mange boliger og befolkningsveksten er lavere enn tidligere. Det er dermed mange boliger til salgs og kjøper har mye å velge mellom. Det altså lite som taler for en ny periode med kraftig boligprisvekst.

;