Plan- og bygningsetaten i Oslo avslo solcelle-søknaden i mars begrunnet i estetikk, dvs § 29-2 «Skjønnhetsparagrafen». Dette til tross for at prosjektet har fått støtte fra en annen etat i Oslo kommune, Klimaetaten, samt over to millioner kroner i støtte fra Enova.

Saken har blitt et mye omtalt eksempel på vilkårlig behandling etter bred dekning i både Sagene avis og etter at NBBL tok saken til Aftenposten.

– Dette handler bare om smak og behag. Byggesaksbehandlere har viktigere saker å løse enn å være et smakspoliti, uttalte Bård Folke Fredriksen, direktør i NBBL.

Nå har byrådet i Oslo grepet inn og gitt beskjed om at Olsengården skal få den etterlengtede tillatelsen. Til Sagene Avis i dag sier Fredriksen:

– I dag er vi bare glade. Byrådet har sendt et brev til Plan- og bygningsetaten der de ber om at solcellene Olsengården borettslag har søkt om gis tillatelse så fort som mulig. Det er bra av byrådet, og jeg håper dette betyr at andre borettslag og sameier som søker om solceller får en positiv behandling.

Viktig bidrag

Solcellepaneler på tak eller andre former for lokale energisentraler er viktige når et økende antall elbiler skal lades og Norge elektrifiseres. Da må det til gjengjeld være enkelt og lønnsomt å oppgradere med energi- og klimavennlig løsninger. Borettslag og sameier har et stort potensial til å bidra i det grønne skiftet.

NBBL tok i brev til kommunal- og moderniseringsminister Astrup opp om solceller burde fritas for søknadsplikt etter plan- og bygningsloven.

«I dag er det unntak fra søknad for solenergianlegg på småboliger. NBBL mener det bør være tilsvarende unntak for oppføring på vanlige boliger, herunder blokkbebyggelse organisert som borettslag eller sameier. Departementet bør i tillegg vurdere om solanlegg som produserer strøm er en bygningsteknisk installasjon, og omfattet av søknadssystemet. Elektriske anlegg i bygninger sorterer som kjent inn under eltilsynsloven. Da kan solstrømanlegg holdes helt utenfor bygningsdelen av loven».

I den sammenheng uttalte Bård Folke Fredriksen:

– Mer forutsigbare rammevilkår for borettslag og sameier bidrar til det grønne skiftet, reduserer belastning på strømnettet og ikke minst gir det klimavennlig og rimelig energi for boligeiere, sier Fredriksen.