Onsdagsutsynet uke 9
Uken som var:
Ståltro på boligprisvekst, litt økt usikkerhet om rentekutt
Husholdningene har fortsatt rekordhøy tro på boligprisvekst, og et flertall venter lavere renter fremover. Men husholdningene er ikke like sikre på rentekutt som de var i januar. Det viser NBBLs boligmarkedsbarometer for februar som ble publisert tirsdag denne uken.
Boligprisforventningene var nær uendret fra januar til februar, etter å ha steget markant fra desember. 75 prosent av husholdningene forventer at boligprisene skal øke de neste 12 månedene, mens kun 4 prosent venter en nedgang. I begge årets første måneder har boligprisforventningene vært høyere enn tidligere målt i undersøkelsen, som går tilbake til 2018.
Fortsatt venter et flertall av husholdningene lavere boliglånsrenter fremover. Andelen som venter lavere renter fremover falt imidlertid fra januar til februar, etter markert økning måneden før. I februar oppga 55 prosent at de tror boliglånsrentene er lavere om 12 måneder, ned fra 65 prosent i januar. Samtidig økte andelen som tror på høyere renter fremover fra 14 prosent i januar til 19 prosent i februar. Det er nærliggende å tro at handelskonfliktene som bygger seg opp internasjonalt kan ha bidratt til å gjøre husholdningene mer usikre på den videre utviklingen i inflasjon og renter de siste ukene.
Husholdningene ser lysere på egen økonomi
Tirsdag denne publiserte Finans Norge sitt kvartalsvise forventningsbarometer, der husholdninger spørres om hvordan de vurderer utviklingen i egen økonomi og landets økonomi.
Husholdningenes forventninger til egen økonomi falt kraftig under dyrtiden i 2022, til et mye lavere nivå enn tidligere registrert. Siden har vurderingen gradvis bedret seg. Det siste kvartalet har folk blitt markert mer positive til egen økonomi. Det er stor forskjell i vurderingen av nåsituasjonen og situasjonen om seks måneder. Kort oppsummert er vurderingen av nåsituasjonen i egen økonomi fortsatt laber, mens et stort flertall venter bedring i økonomien det neste halvåret.
Et klart flertall av husholdningene mener fortsatt at tidspunktet er dårlig for å gjøre store anskaffelser. Riktignok ser det lysere ut nå enn for to år siden. Vegringen for større anskaffelser har dempet seg noe siden bunnpunktet for litt over ett år siden.
Husholdningene ser lysere på egen lommebok, og realøkonomiske faktorer tyder også på at de vil oppleve økt kjøpekraft i år. Sammen gir dette utsikter til god vekst i husholdningsforbruket i år.
Salget av nye boliger øker fra et lavt nivå
Salget av nye boliger økte gjennom 2024 fra et lavt nivå. I januar i år ble det solgt 52 prosent flere nye boliger enn på samme tid i fjor. Det viser Boligprodusentenes nyboligstatistikk for januar som ble publisert tirsdag denne uken.
Økningen til tross, salget av nye boliger er fortsatt på et lavt nivå. De siste 12 månedene har det blitt solgt litt over 15 000 nye boliger, dette er fortsatt langt under normalnivået. I tiårs-perioden før pandemien ble det til sammenligning solgt i gjennomsnitt rundt 28 000 boliger årlig.
Nyboligsalget er en viktig indikator for boligbyggingen fremover, ettersom et visst forhåndssalg, gjerne 50 prosent, må til før byggeprosjekter kan settes i gang. Ettersom salget av nye boliger fortsatt er unormalt lavt, vil det med stor sannsynlighet bygges unormalt få boliger i år, som i fjor. Økningen i nyboligsalget er samtidig en klar indikasjon på at vi også etter hvert vil se en økning i boligbyggingen.
Boligbyggingen går fortsatt for halv maskin. Som figuren under viser har boligbyggingen utviklet seg mer eller mindre sideveis på et bunnivå det siste året. Ifølge Boligprodusentene har det de siste 12 månedene blitt igangsatt 13900 nye boliger.
Mye peker mot at etterspørselen etter boliger vil fortsette å øke i tiden fremover: Husholdningenes ser stadig lysere på egen lommebok, samtidig har de svært optimistiske forventninger til boligprisene fremover. De fleste analysemiljøer tror på nokså sterk boligprisvekst i år. Dersom det slår til vil flere nyboligprosjekter etter hvert bli lønnsomme, og det vil hjelpe på boligbyggingen. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til hvor raskt boligbyggingen kan komme opp på et mer normalt nivå.
Svakere markedssituasjon i USA
Bedriftenes vurdering av markedssituasjonen svekket seg i USA i februar for andre måned på rad, ifølge innkjøpssjefsindeksene (PMI) fra S&P Global. Siden i fjor høst har markedsvurderingen for virksomheter innenfor tjenesteyting falt mye, til en indeksverdi litt under 50 i februar. En indeksverdi på 50 forstås gjerne som ingen vekst, eller flat utvikling. Økt usikkerhet og ustabilitet som følge av Trump-regjeringens politikk ble trukket fram av bedriftene som årsaken til lavere salgs- og aktivitetsvekst. Det har vært god fart i amerikansk økonomi gjennom det siste året, men i industrien har stemningen vært laber en stund, med nokså flat utvikling de to siste årene.
I Eurosonen har den økonomiske veksten vært laber de siste to årene. Dette gjenspeiles i PMI-indeksene som har variert rundt 50 en god stund. Etter en bedring i markedsvurderingen i januar, var PMI uendret i februar, på 50,2. Særlig svak er situasjonen i industrien.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43