Med dagens inkassopraksis må kunden selv dekke alle kostnader det koster et selskap å drive inn en ubetalt regning. Loven gjør det mulig for inkassoselskapene å skape høy fortjeneste på å drive inn småsummer.

Flere forbrukerorganisasjoner mener at kreditor bør ta deler av kostnaden ved å drive inn penger. Slik kan man hindre at selskapene tjener altfor godt på misligholdte krav, og viljen til å finne nedbetalingsløsninger med skyldner vil øke.

– En slik praksis kan ikke overføres til borettslag og sameier, sier Laila Bendiksen, advokat i NBBL.

– For netthandel og finansielle tjenester kan dette passe godt. Her kan kreditor gi en bedre kredittvurdering eller nekte å gi kreditt i utgangspunktet. I borettslag og sameier kan man imidlertid ikke nekte noen å bli eiere og har ingen mulighet til å vurdere beboernes betalingsevne før innflytning, fortsetter hun.

Beboerne må ta kostnaden

Dersom boligbyggelagene som kreditor må dekke deler av innfordringskostnadene, vil denne regningen påføres fellesskapet.

– Bakgrunnen for forbrukerorganisasjonenes forslag til endringer er for å beskytte forbrukeren mot en overivrig innkreving. Boligselskapene forvalter økonomien på vegne av fellesskapet, og har ingen anledning til å slette et krav eller inngå kompromisser med en andelseier som ikke betaler husleia si, påpeker Bendiksen.

BBL Finans fakturerer felleskostnader på til sammen 25,5 milliarder kroner i året. Utifra deres beregninger utgjør misligholdsraten på felleskostnader i deres portefølje rundt fem prosent av dette beløpet, altså nærmere 1,3 milliarder kroner. En lovendring der boligbyggelagene må dele innfordringskostnadene kan potensielt velte store summer over til beboerne.

– I verste fall kan naboens inkassoregning sendes til deg gjennom beregning av din andel av felleskostnadene, sier Bendiksen.

Strider med prinsippene i borettslovene

NBBL mener at å pålegge boligselskapene å dekke en andel av innfordringskostnadene vil redusere den tryggheten som ble oppnådd ved legalpanteretten. I praksis betyr legalpanteretten at borettslaget og sameiet er sikret mot at beboerne ikke betaler for sitt mislighold. For både borettslag og sameier har legalpanteretten på en sum inntil 2G for mislighold (det vil si to ganger folketrygdens grunnbeløp, hvor 1G utgjør kr 90 068 per 2016).

– Det er viktig å holde på prinsippene i borettslovene. Formålet er å gi eierne trygghet og forutsigbarhet hva angår boform og bokostnader. Vi skal kunne stole på at vi gjør trygge investeringer i boligen.

Mandag 27. januar mottar Justisdepartementet vurderingene fra arbeidsgruppen som har vurdert loveverket. Mer om dette her. 

Dette skjer om du ikke betaler husleia di i dag

Borettslag og eierseksjonssameier har en såkalt legalpanterett. Legalpant betyr rett og slett lovbestemt panterett som fungerer som en sikkerhet for at et krav blir betalt, feks. fellesutgifter. I utgangspunktet kan styret beslutte at prosessen med å kreve boligen tvangssolgt skal iverksettes så snart betalingsmislighold foreligger.

;