Ny økonomisk virkelighet
På NBBLs boligpolitiske konferanse 3. juni handler det nettopp om denne usikkerheten i Europa. Meld deg på her.
Da covid-19 traff global økonomi for to år siden var det som å slå av lysbryteren. Det skapte den dypeste økonomiske nedturen i moderne tid, men også den korteste. Sentralbanken kuttet raskt styringsrenten til null. Samtidig tok regjeringen i stor grad regningen, både for næringsliv og de som ble permittert.
Dette var langt i fra unikt i Norge. Også internasjonalt så vi en koordinert penge- og finanspolitisk mobilisering som mangler historisk sidestykke. Slik bidro myndighetene til at etterspørselen forble sterk. Faktisk så kom den tilbake som en rekyl. Allerede noen måneder etter det første smitteutbruddet var det tydelig at pengene satt løst i boligmarkedet og andre åpne sektorer som ikke var rammet av nedstengning.
De siste to årene har vi imidlertid lært at det er en krevende øvelse å «slå på lysene» igjen i en integrert global økonomi. Gjenåpningen har vært preget av «sand i maskineriet» og det har holdt tilbake produksjonsevnen. I økonomiske termer heter det at vi fikk et tilbudssidesjokk. Samtidig har folk spart penger (til dels tvunget gjennom nedstengingen) og formuesveksten har vært formidabel under pandemien. Som en konsekvens er etterspørselen i økonomien høyere enn noen gang. Da er det flere penger som jager færre varer. Dermed har en gammel kjenning dukket opp fra glemselen, inflasjonen.
Dette merkes også i boligmarkedet. Boligprisene har steget 20 prosent på to år. Noe som gjør det stadig vanskeligere å kom seg inn på boligmarkedet for de som står utenfor. Boligbyggerne møter nå utfordringen av stadig høyere byggekostnader. Materialkostnaden har ifølge SSB steget 25 prosent det siste året. Inflasjon, både generelt og i boligmarkedet, har en lei tendens til å ramme de som har minst fra før.
Med dette bakteppet har vi samtidig hatt en perfekt storm i energimarkedet. Over en halv million nordmenn gjorde i vinter opprør på Facebook og krevde billigere strøm. Hjelp til strømregningen er et plaster på såret, samtidig må det gjøres langsiktige grep for å redusere sårbarheten i energimarkedet.
Og når vi endelig skulle se fremover ble vi altså truffet av krigen i Ukraina, med ubeskrivelige menneskelig lidelser. Flyktningebølgen må integreres og bosettes. Samtidig er dette et nytt tilbudssidesjokk for global økonomi. Og ingen vet hvor langvarig det blir eller hvor det ender. 75 år med globalisering risikerer å bli satt i revers i en mer polarisert verden.
Putins Russland blir avsondret fra Vesten, men de blir slettes ikke et nytt Nord-Korea. De vender seg mot og forsterker båndene sine mot betydelige økonomiske regioner som Kina, India og det afrikanske kontinent. Til sammen er landene som beholder sine relasjoner til Russland større enn de som sanksjonerer, både økonomisk og ikke minst i folketall.
Lenin sa en gang følgende: "There are decades where nothing happens; and there are weeks where decades happen.” Krigen i Ukraina og pandemien er slike hendelser.
Vi står i en ny økonomisk virkelighet.
Denne teksten sto først på trykk i Bomagasinet nr. 2, 2022.