Onsdagsutsynet uke 43
Uken som var:
Økt tro på rentekutt og optimistiske boligprisforventninger
Husholdningenes forventninger til boligprisene dempet seg litt fra september til oktober, men er fortsatt på et høyt nivå. Samtidig økte andelen som venter lavere boliglånsrenter fremover, viser NBBLs Boligmarkedsbarometer publisert tirsdag denne uken.
Andelen som venter høyere boligpriser om et år falt fra 68 prosent i september til 63 prosent i oktober. Samtidig økte andelen som venter lavere priser fremover beskjedent, fra 6 prosent til 7 prosent.
Husholdningenes forventninger til boligprisene tok seg kraftig opp ved årsskiftet og gjennom våren, og nådde sitt høyeste nivå i juni i år, da 71 prosent ventet høyere boligpriser. Fortsatt kan boligprisforventningene beskrives som svært positive, og klart høyere enn de var for ett år siden da det kun var 40 prosent som ventet boligprisøkning om ett år.
I oktober falt husholdningenes renteforventninger falt til sitt laveste rapporterte nivå hittil i år i oktober. 50 prosent oppga at de tror boliglånsrentene vil være lavere om et år, opp fra 45 prosent i september. 21 prosent mener derimot at boliglånsrentene vil være høyere om et år, ned fra 23 prosent i september.
Hovedbildet er at husholdningene er positive i sine forventninger til boligprisene fremover. Et stort flertall tror på boligprisvekst, og det er svært få som tror boligprisene skal falle. Samtidig er husholdningene litt styrket i troen på at vi har lavere renter i sikte. Det peker mot høyere boligpriser på sikt, selv om vi nok trolig vil få noe lavere boligpriser gjennom høsten i tråd med normale sesongvariasjoner.
Fortsatt labert nyboligmarked
Tirsdag denne uka slapp Boligprodusentene sin salgs- og igangsettingsstatistikk for september. Den viser at bedringen i salgene av nye boliger fortsetter, mens igangsettingen er like laber som i fjor. Ifølge Boligprodusentenes forening er det først og fremst leilighetsmarkedet som merker bedring.
De siste 12 månedene har det blitt solgt om lag 14500 nye boliger, og igangsatt drøyt 14 000 boliger. Dette er om lag halvparten av nivåene de fem siste årene før pandemien.
Siden april i år har 12-månedersveksten i nyboligsalgene vært positiv. I denne perioden, altså fra april til september i år, har det blitt solgt 23 prosent flere boliger enn på samme tid i fjor. Dette betyr at vi trolig etter hvert vil se en økning også i igangsettingstallene. Disse er dog fortsatt svært dystre. Så langt i år har igangsettingene holdt seg om lag på nivå med tilsvarende periode i fjor.
Rentekutt i Eurosonen
På rentemøtet forrige uke besluttet Den Europeiske sentralbanken (ECB) å kutte innskuddsrenten med 0,25 prosentpoeng, fra 3,50 til 3,25 prosent. Rentekuttet var bredt forventet på forhånd.
Markedsaktørene priser inn at renten skal kuttes en til to ganger til før året er omme. ECB var på sin side som vanlig vage om videre planer under pressekonferansen og sa at de vil fortsette å følge en datadrevet og møte-for-møte-tilnærming i videre rentebeslutninger.
Dette er tredje gang ECB kutter renten siden juni i år. Rentekuttet ble begrunnet med at inflasjonen gradvis har kommet ned, og at pengepolitikken derfor virker innstrammende. Det ble også pekt på at den økonomiske aktiviteten har vært lavere enn ventet Aktivitetsveksten i Eurosonen har vært beskjeden det siste året. I andre kvartal var BNP bare 0,6 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Industrien går særlig trått.
Konsumprisveksten i Eurosonen falt til 1,7 prosent i september, det laveste nivået siden april 2021, dempet av lavere energipriser. Uten mat- og energivarer vokste kjerneprisene med 2,6 prosent i september, ned fra 2,8 prosent i august.
Blandet vekstbilde i Kina
Kinesisk økonomi vokste 4,6 prosent år og år i tredje kvartal i år. Ned fra 4,7 prosent i andre kvartal, og lavere enn myndighetenes uttalte vekstmål på 5 prosent. Kinesisk økonomi tynges av krisen i eiendomssektoren. Igangsettingene har stupt det siste året, sviktende fremtidstro blant husholdningene har bidratt til svak utvikling i forbruket. Andre deler av kinesisk økonomi går bedre, som eksport og industriproduksjon. Den kinesiske sentralbanken lanserte en omfattende stimulansepakke i slutten av september, med formål å blåse liv i aktivitetsveksten og nå myndighetsmålet for økonomisk vekst i 2024.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43