Hvordan skal vi nå 8TWh solkraft på en samfunnsøkonomisk god måte?
Innholdet i rapporten er tydelig: Dersom vi ikke når målet om 8TWh solkraft (eller annen produksjon) kan vi vente oss kraftpriser 5-10 prosent over det den ellers vil være.
Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL, deltok på frokostmøtet og var klar på at høye politiske ambisjoner om store mengder kraft frem til 2030 betyr at alle krefter må mobiliseres.
Norske boligeiere som en del av løsningen
Norske boligeiere sitter på store ressurser, med ledige tak og arealer. Her kan solkraft monteres nær sagt uten konflikt, og gi lønnsomhet for boligeiere. 8 TWh er ambisiøst, men kan i teorien oppnås hvis 2 prosent av norske bygg monterer et solkraftanlegg i året på 10.000 kWh frem til 2030. Det sier noe om potensialet.
Et viktig premiss for å realisere dette, som rapporten også peker på, er at myndighetene må sørge for bedre lønnsomhet, spesielt på boliger. Store solkraftanlegg er mer lønnsomme enn små, men må ikke bli et hinder for at boligeiere investerer. Derfor er det nødvendig med gode støtteordninger og skatte- og avgiftsfritak, i tillegg til at montering av slike anlegg må bli mindre byråkratisk i plan- og byggesaker og mot nettselskaper.
Elektrifisering og grønn næringsutvikling i Norge vil kreve store mengder kraft i årene som kommer. Derfor har Stortinget vedtatt et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og bedt regjeringen om en konkret handlingsplan innen revidert nasjonalbudsjett i 2024. Håpet er at denne rapporten vil bli et faglig underlag for regulering og virkemidler for å nå dette målet på en samfunnsøkonomisk god måte.
Rapporten er bestilt på oppdrag av NBBL, Solenergiklyngen, Fornybar Norge, Nelfo og Norsk Eiendom, og forfattet av DNV og Menon Economics.