Flere eierboliger for utviklingshemmede
Etter dagens regelverk kan ikke private bygge omsorgsborettslag og få investeringsstøtte – det er det kun kommuner som kan. Kommuner kan ikke videretildele tilskuddet. NBBL mener detter uheldig, og vi har eksempler på flere boligbyggelag som kunne bygd et etterlengtet tilbud av slike boliger om det hadde vært mulig.
For å endre kriteriene for bruken av investeringstilskuddet har NBBL fremmet et forslag for Kommunaldepartementet og moderniserinsdepartementet (KMD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
NBBL la fram forslaget i et møte med statssekretærene Heidi Karin Nakken (KMD) og Frøydis Høyem (HOD) den 11. januar 2021. Forslaget ble positivt mottatt, og NBBL har oversendt et brev der vi ber om at en endring utredes.
Målsetting med forslaget
- Øke tilbudet av omsorgsborettslag slik at utviklingshemmede og andre grupper kan bo trygt og godt i egen eid bolig.
- Øke valgfriheten for funksjonshemmede og pårørende når de også kan velge bolig gjennom et hensiktsmessig offentlig-privat samarbeid.
- Øke valgfriheten for kommuner som skal bygge boliger for utviklingshemmede og andre med omsorgsbehov, slik at de kan velge samarbeid med private aktører for bygging og etablering av omsorgsborettslag.
NBBLs forslag er at private kan samarbeide med kommunen om bygging av omsorgsborettslag
NBBL mener regelverket bør åpne for at investeringstilskuddet kan tildeles direkte til borettslag og stiftelser der det bygges omsorgsboliger gitt under visse forutsetninger. Private kan dermed bidra til at utbyggingen av slike boliger økes i tråd med målsettingen i regjeringens nye boligsosiale strategi.
Etter vår vurdering bør det være uproblematisk å yte offentlige tilskudd til omsorgsborettslag og stiftelser, fordi disse ikke driver økonomisk virksomhet i et marked.
Hvilke krav som skal stilles til tilskuddsmottaker, må vurderes.
Norske boligbyggelag har erfaring på området, og bygget ca. 6-7 000 boliger i omsorgsborettslag først og fremst til eldre og funksjonshemmede – men også til andre grupper – på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Disse boligene eksisterer fortsatt som omsorgsboliger, og de forvaltes av boligbyggelagene.
På bildet: Heidi Karin Nakken og Frøydis Høyem. Foto: regjeringen.no