Tre boligselskap som ble løftet fram under Arendalsuka
Gode virkemidler kan gjøre det mulig å oppgradere borettslag og skape boliger for hele livsløpet. Dårlige regler kan stanse gode løsninger for å produsere og dele energi. Tre eksempler fra Arendalsuka viser hvordan nasjonal politikk får helt konkrete konsekvenser boligselskapene.
Når Husbank-støtte kan bidra til å oppgradere eldre borettslag
Lin Christin Standahl Hjelle i Bob fortalte hos Husbanken Sør om oppgraderingen av Solheim borettslag i Bergen. Dette var en totalrenovasjon med nytt tak, fasade, vinduer og balkonger og etterisolering av tak og vegger. Alle hovedvannledninger inn til leilighetene ble byttet ut, og de installerte varmepumpesentraler samt balansert ventilasjon til 245 leiligheter.
Et så omfattende prosjekt koster. Hjelle mener Husbankens kvalitetslån til oppgradering kan gi borettslag og sameier et insentiv til å dra i gang store prosjekter.
– Det er en stor fordel for borettslag å få Husbanklån i forbindelse med rehabiliteringsprosjekter. Med cirka 1 prosent lavere rente enn tilsvarende lån i andre banker, gir det en betydelig lavere totalsum for prosjektene – noe som kan bidra til lavere felleskostnader på sikt, eller at man får utført mer innenfor totalbudsjettet.
Hun sier det er svært viktig å involvere beboerne tidlig. Hun ser på det som en modningsprosess om kan gi beboerne eierskap til prosjektet.
– Det kan blant annet gjøres gjennom workshops, spørreundersøkelse og fellesmøter. Boligen er for de fleste av oss den største og viktigste investeringen man har i livet. Det er derfor viktig for oss å være gode rådgivere som kan hjelpe og ivareta, og forhåpentligvis øke verdien på, boligen.
Under arrangementet understreket hun også viktigheten av å starte dialogen med Husbanken så tidlig så mulig, for å se hvilke muligheter man har.
Hvordan får vi til gode boliger for eldre?
På arrangementet «Gode boliger for eldre», arrangert av NBBL og Bosør, presenterte Bosør Moy terrasse: 32 leiligheter fordelt på to borettslag, der boligbyggelaget ønsket å bygge litt annerldes med et eget aktivitetshus.
Selv om temaet for arrangementet var boliger for eldre, bor det mennesker fra 30 til 85 år der. Nettopp blandingen av aldersgrupper ble trukket fram som et viktig suksesskriterium – sammen med et godt samarbeid med utbygger.
Johnny Tarud er styreleder i borettslaget Moy terrasse 2 og fortalte om ildsjeler som snekrer utemøblement, fellesmiddager på faste tidspunkt og mange felles aktiviteter, som strikkeklubb og ølbrygging.
Med treningsrom, fellesstue med kjøkken og bad og et gjesterom har Moy terasse fasiliteter som gjør at borettslagets plassering litt utenfor bysentrum, fungerer når man blir mindre mobil og flytter inn i mindre leiligheter.
Borettslag i Oslo produserer egen strøm
Morten Kjærland fra Obos deltok under NBBLs enøk-arrangement og fortalte om solcelleprosjektet i Oppsal borettslag i Oslo. Prosjektet startet da et tak skulle rehabiliteres, og borettslaget monterte solceller som et prøveprosjekt. Gode erfaringer gjorde det aktuelt å satse videre da resten av takene skulle fornyes. Ved å integrere solcellene i taket kunne de dessuten erstatte takstein og dermed gjøre investeringen mer lønnsom.
Kjærland trekker fram støtte fra Oslo kommune som avgjørende for lønnsomheten, også fordi borettslaget har saltak.
– God kommunikasjon med beboere, samt at innsikten fra prøveprosjektet ble delt bredt, har bidratt til å få gjennomført prosjektet, sier han.
Regelverk hindrer deling av solkraft
Men regelverket skaper hindringer. Borettslaget ønsker å dele overskuddsproduksjonen mellom bygninger som ligger på forskjellige gårds- og bruksnumre. En forskriftsendring fra 1. januar 2026 åpnet for slik deling innenfor sammenhengende næringsområder, men nettselskapet har avslått søknaden fordi borettslaget ikke regnes som et næringsområde – selv om det faktureres som næringskunde.
– Muligheten til å dele strømmen er viktig for økonomien i prosjektet, sier Kjærland, som er avdelingsleder for energi og miljø i Obos Prosjekt.
Nettselskapet har avslått å koble solcelleproduksjonen til driftsbygget, slik at varmesentralen fortsatt må bruke strøm fra nettet, selv om bygningene og hovedtavlene er koblet til den samme transformatoren. Borettslaget ønsker å dele forbruket virtuelt gjennom Elhub og unngå å måtte grave ned parallelle kabler, anslått til å koste rundt tre millioner kroner.
Oppsal borettslag viser både hva som kan bli mulig når rehabilitering, ny teknologi og støtteordninger spiller sammen – og hvordan rigide regler kan hindre at gevinstene tas ut. Slike erfaringer fra boligselskapene er viktige når NBBL arbeider for virkemidler og regelverk som fungerer bedre i praksis.
Har du tips til et godt case som viser fram følgene av støtteordninger og politikk? Ta kontakt med kommunikasjon@nbbl.no.