Endringer i plan og bygningsloven, dette mener NBBL
Flere av de foreslåtte endringene har et tydelig mål om sosial bærekraft og en mer variert boligstruktur. Dette støtter NBBL, og vi heier på intensjonen om en mer variert beboersammensetning. Samtidig er vi tydelige på at de foreslåtte endringene kan føre til forsinkelser, økte kostnader, økt risiko og redusert forutsigbarhet for boligprosjekter. Dette vil kunne øke boligprisene og hemme boligbyggingen, som i dag er på et kritisk bunnivå. Økt risiko og økte kostnader kommer ikke boligkjøperne til gode, og gjør det også enda vanskeligere for grupper med levekårsutfordringer å i det hele tatt kunne kjøpe seg en egen bolig.
NBBL er også kritisk til nye reguleringer, spesielt når de gjør allerede kompliserte prosesser enda mer komplekse for private utbyggere. Flere reguleringer kan øke saksbehandlingstiden, forverre den utviklingen og boligmangelen vi ser i dag, og kan i siste rekke gjøre boligene dyrere og dermed terskelen for å kjøpe seg bolig høyere.
Vi er også bekymret for at kontroll og oppfølging av oppfyllelse av kravene blir vanskelig og mer tilfeldig.
Kommunenes ansvar og deling av risiko
Ifølge forslagene, kan kommunene overlate all risiko til utbygger. Dette innebærer tyngende krav til private utbyggere, men ikke noen aktiv eller forpliktende tilrettelegging fra kommunenes side.
I høringsuttalelsen har vi uttrykt at kommunene burde være pålagt å dele risikoen og i større grad bidra aktivt til boligbygging enn i dag. Her mener vi en bedre ansvars- og risikodeling kunne bidratt til mer og bedre boligbygging.
Kommunene kan ved aktive tiltak bedre legge til rette for at formålet om bedre bomiljø og bedre levekår oppnås. Det gjelder tiltak som:
- Raskere regulering til boligformål
- Regulering av flere tomter til boligformål
- Inngåelse av utbyggingsavtaler
- Aktivt oppkjøp av tomter for utvikling av boliger, enten til eie eller for utleie
- Oppkjøp av boliger for utleie
Urealistisk om utleie
NBBL er positive til økt bruk av boligkjøpsmodeller som kan gjøre flere til boligeiere. Men vi er bekymret for at kommuner vil legge inn krav om boligkjøpsmodeller, uten å ha tilstrekkelig forståelse for konsekvensene av at kravene stilles. Dersom det skal gis en mulighet for kommunene å stille denne type krav, forutsetter det reell og gjensidig forpliktende dialog mellom kommunen og utbyggerne om konkrete og avgrensede prosjekter. Bruk av boligkjøpsmodeller uten at disse forutsetningene er innfridd, må være frivillig.
Vi støtter ikke forslaget om muligheten til å stille krav om utleieboliger. I dagens utleiemarked er lønnsomheten dårlig, og mange utleiere – både profesjonelle og private, vurderer salg eller er i ferd med å selge sine utleieboliger. Å tvinge grunneier og/eller utbygger inn i en posisjon som utleier, kan hindre at prosjekter blir realisert. Skattetrykket på utleieboliger er også begrensende.
Videre fremmer vi i NBBL borettslagsmodellen som foretrukket eierstruktur. Dette handler både om at borettslag gir bedre bomiljø og mer stabile samfunn, og at det kan være med å sikre en bedre økonomi for fellesskapet.
NBBLs støtte til enkelte deler av forslaget, er betinget av at endringer blir gjort for å unngå at boligproduksjonen bremses og kostnadene økes.