Fra NBBL til motorsykkel og farfar
Av: Tonje Rock Løwer
Du har jobbet i NBBL i hele 33 år og har vært med på en utvikling svært mange av oss ikke er i nærheten av å kjenne til. Går det an å beskrive de største endringene som har skjedd med boligsamvirket i disse årene?
–Når jeg startet i NBBL i 1988 gikk jeg rett inn i den største hestekuren boligsamvirket har opplevd. Markedet knakk og prisene raste nedover frem til 1992 og 1993. En del boligbyggelag var praktisk talt konkurs. Den økonomiske krisa som fulgte i kjølvannet endret boligsamvirke for alltid. Vi kom igjennom krisa ved hjelp av statsstøtte og ved at bankene tok store tap. Ingen boligbyggelag ble slått konkurs, men boligbyggelagene opparbeida seg mye gjeld. Når krisen var over kom det ut et helt annet boligsamvirket som måtte omstruktureres veldig. Det hadde vært lovpålagt å bygge til selvkost og man hadde derfor ikke opparbeidet seg egenkapital. Da forsto man at selvkost var et system det ikke var mulig å fortsette med. Medlemmene forsvant fra boligbyggelagene og det tok nesten 20 år å komme tilbake til det medlemstallet som var i 1987.
Dette peker mot lovendringen på begynnelsen av 2000 tallet, hvor blant annet regelen om selvkost blir borte.
–Da begynte også boligbyggelagene å fusjonere for å styrke seg. Mange spådde boligsamvirkets død på denne tiden fordi man ikke hadde troen på at systemet som hadde levd med prisregulering skulle klare å bli en ordinær markedsaktør. Vi greide det, men det var litt av en snuoperasjon. Med dette endret NBBLs boligpolitiske rolle seg også til i større grad å bli en bransjeorganisasjon.
Har du noen høydepunkter som du tenker at «det kommer jeg ikke til å glemme»? Og da tenker jeg ikke bare på at du fant kona i NBBL, selv om det antagelig er det viktigste.
Da vil jeg nok trekke frem tre ting:
–Elise og jeg skrev et produkt sammen om lavinnskuddsboliger i 1990. Det året gifta vi oss også. I 1990 var boligprisene på vei ned, så betydningen av lavinnskuddsboliger forsvant med prisnedgangen. Så dette fikk ingen betydning før prisene steg igjen på slutten av 90 tallet. Da ble det funnet frem igjen og det ble en egen ordning for lavinnskuddsboliger i Husbanken.
–Jeg satt i et offentlig utvalg som leverte en NOU i 2002 om «Boligmarkedene og boligpolitikken». Ved avslutning av arbeidet i utvalget hadde vi en felles middag med daværende kommunalminister Erna Solberg på Bristol. Jeg husker godt den middagen og er stolt av den NOU’en vi leverte.
–Ellers var jeg i Brussel i drøye to år, i en halv stilling på vegne av to bolig-kooperative organisasjoner i Sverige og NBBL. Dette skulle være stafett hvor hver av de svenske organisasjonene skulle ha sine år etter NBBL, men det bli ikke noe av. Men det ga jo meg to interessante og annerledes arbeidsår.
Det siste året har du brukt på å skrive et historisk skriv om NBBL og boligpolitikken fra 1945 og frem til i dag. Har du kommet over noen «fun-facts» vi andre kan glede oss til å lese om?
Det er i hvert fall veldig mange ting som er utrolig forskjellig fra verden i dag!
–Stavanger BBL så seg nødt til å sende et brev til et borettslag på 1950-tallet og understreke at de første felles vaskemaskinene skulle brukes til å vaske tøy og ikke poteter og gulrøtter.
–En annen sak som virker helt fjernt i dag er det året NBBL fylte 25 år (i 1971). Det hadde vært fokus på tomtepolitikk i mange år. Tomteprisene økte fordi det ble bygd veier og infrastruktur. Styreleder i Obos gikk da inn for å nasjonalisere all tomtegrunn - alle tomter burde være eid av staten mente han. Det er rart å tenke på i dag.
Du startet i NBBL i juni 1988, omtrent akkurat på NBBLs 42 årsdag. Nå har du valgt å bli pensjonist på NBBLs 75 års dag. Betyr det at NBBL har betydd mye for deg, i så fall på hvilken måte?
–NBBL har formet meg som person. Det er ikke uten grunn at jeg har blitt her i 33 år. Jeg har blant annet opplevd seks forskjellige administrerende direktører. Jeg har vært overbevist om at borettslagsformen vi representerer og det vi holder på med er viktig og samfunnsnyttig. I like mange år som jeg har vært i NBBL har jeg vært med i vårt Nordiske samarbeid, NBO. Gjennom denne fellesorganisasjonen traff jeg tre ganger i året ledere av store boligorganisasjoner. Det var veldig lærerikt og berikende og er nok det som har gitt meg mest utover det daglige arbeidet i NBBL
Har du noen gode tips med på veien til alle oss som skal føre boligsamvirket videre?
–Hold fast på egenarten og ta vare på den! Vi er et medlemseid system som tar ansvar for boligene fra vugge til grav.
Hva gleder du deg mest til i din nye tilværelse som pensjonist? Skal du ta opp fotballkarrieren?
–Å være ordentlig farfar! Vi har fått ett barnebarn og et til er på vei. Vi har også hytte i Østfold og et småbruk i Steigen hvor min mor kommer fra, og som jeg gleder meg til å bruke mye mer. Noen fotballkarriere tåler nok ikke knærne, men motorsykkelinteressen skal dyrkes igjen. Jeg har kjøpt meg en retro-motorsykkel. En Triumph som ser ut som den er laget på 60-tallet. Når Elise traff meg hadde jeg motorsykkel, så noen turer med kona som eksosrype håper jeg det igjen blir mulighet til – akkurat slik det var i starten av min tid i NBBL.
Og med det så ønsker vi Tore god fart inn i den nye tilværelsen med motorsykkel og barnevogn!