Slik får vi flere enøk-prosjekter fra plan til handling
Tidlig involvering av beboerne, tydelige økonomiske regnestykker og forutsigbare støtteordninger kan få flere prosjekter over målstreken, var den tydelige beskjeden fra boligbyggelagene som deltok under NBBLs arrangement om enøk under årets Arendalsuka.
Norge har et mål om å redusere energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030. Samtidig tyder utviklingen på at målet ikke vil bli nådd.
Det mangler ikke på interesse. Enova har mottatt 1321 søknader om støtte til energikartlegging i borettslag og boligsameier. Så langt har imidlertid bare 237 fått støtte til å gjennomføre energitiltak. Et sted på veien fra kartlegging til investering stopper mange av prosjektene opp.
– Det er viktig å bygge nye boliger, men det er vel så viktig å ta vare på dem som allerede er bygget. Energi er en viktig driver for å få oppgradert den eksisterende boligmassen, sier administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen.
Han mener det trengs sterkere og mer forutsigbare støtteordninger dersom Norge skal komme i nærheten av energisparemålet.
Her er boligbyggelagenes råd
Representanter fra OBOS, USBL, Grenland Boligbyggelag og Labo delte under Arendalsuka sine erfaringer med å få energiprosjekter vedtatt og gjennomført i borettslag. Her er deres tips:
1. Start beboerdialogen tidlig
Et energiprosjekt trenger et handlekraftig styre, men styret kan ikke lykkes alene. Beboerne må få tid til å forstå både behovet, alternativene og de økonomiske konsekvensene.
Erfaringene fra boligbyggelagene viser at til og med ett år med informasjon og dialog ikke nødvendigvis er nok. Særlig omfattende prosjekter kan kreve en lengre modningsprosess før beboerne er klare til å ta en beslutning.
2. Snakk om kroner – ikke bare kilowattimer
Redusert energibruk og antall sparte kilowattimer kan bli abstrakt for beboerne. Derfor bør rådgivere vise hva prosjektet betyr for felleskostnadene, energiregningen og boligens verdi – både på kort og lang sikt.
Regnestykket bør også vise hva det vil koste å la være å gjennomføre tiltakene, særlig når bygningsmassen uansett står foran nødvendig vedlikehold.
3. Koble energitiltak til vedlikehold som må gjøres
Det er ofte lettere å få tilslutning til energitiltak når de inngår i et nødvendig rehabiliteringsprosjekt.
Når tak, fasader eller varmeanlegg uansett må skiftes ut, kan støtte fra Enova eller Husbanken gjøre det mulig å velge en mer energieffektiv løsning. Etterisolering, varmepumper eller solceller kan da presenteres som «det lille ekstra» som gir lavere energibruk og bedre bokvalitet over tid.
Så tips til politikerne: mer forutsigbar støtte
Boligbyggelagene peker samtidig på forhold de ikke kan løse gjennom god rådgivning alene.
Enova-støtten bør etter deres syn være kriteriebasert, slik at borettslag som oppfyller bestemte krav, kan vite at de får støtte. Dagens konkurranse om midlene skaper usikkerhet: Et borettslag kan vedta å gjennomføre et prosjekt, men likevel få avslag. Da kan hele prosjektet falle.
Panelet mener også at lån fra Husbanken må ha en rente som faktisk gjør det attraktivt å energioppgradere.
Strømstøtten kan dessuten svekke beboernes økonomiske motivasjon. Når staten dekker deler av strømregningen, blir verdien av å spare hver kilowattime mindre synlig for den enkelte husholdning.
Regelverk hindrer deling av solkraft
Mortne Kjærland fra Obos viste også til en viktig hindring for det grønne skiftat fra et stort borettslag i Oslo: Oppsal borettslag har erfart en annen barriere: Borettslaget kan ikke uten videre dele egenprodusert strøm mellom alle bygningene fordi blokkene står på forskjellige gårds- og bruksnumre.
Dermed kan strømmen fra ett tak ikke nødvendigvis brukes der behovet er størst i borettslaget. Oppfordringen fra styrelederen på Oppsal til myndighetene var klar: Fjern hindringene som gjør det vanskelig for borettslag å utnytte sin egen energiproduksjon.
– Mange oppfatter energieffektivisering som et ansvar for samfunnet, mens beslutningene i praksis må tas av hvert enkelt borettslag og hver enkelt husholdning. Skal vi nå målene, må det bli enklere og mer lønnsomt å ta disse beslutningene, sier Folke Fredriksen.